by Dagene blir lysere og litt varmere, rundt oss hører vi fuglene våkne til liv med sang og de første blomstene titter frem fra jorda. Mars og april er månedene vi utålmodig starter å lengte etter vår og sommer og varme. Det er også månedene vi er på utkikk etter kjente og kjære vårtegn, som for eksempel hestehov og hvitveis. Det er mange arter i naturen som er ivrige etter å komme i gang etter vinteren, så her er en oversikt over 10 av våre vanligste vårtegn.
Husk at vårtegnene avhenger av temperaturen, ikke kalenderen. Ligger snøen lenge og det er kaldt utover mars og april, vil vårtegnene komme senere. Det er også forskjell på lavlandet, altså rundt sjøen og fjorden, og steder som ligger høyere opp. Våren kommer tidligere til steder som ligger lavt, mens kulda og vinteren henger igjen lenger jo høyere opp du kommer. I Oslomarka kommer våren først til Sørmarka, Kjekstadmarka, Østmarka og de laveste områdene av Bærumsmarka og Nordmarka. Først flere uker senere kommer den høyere opp i Nordmarka, Krokskogen og Romeriksåsene.
1. Blåmeis-sang
Et av de tidligste vårtegnene er den lyse, trillende sangen til blåmeisen (Parus caeruleus). Allerede mot slutten av februar starter blåmeisen forberedelsene til hekkesesongen, og starter jakten på en passende plass for et rede. Da sitter den gjerne i et tre og synger en melodi som er lett gjenkjennelig når du først har lært den. Sangen kjennetegnes av en lys «trille», det vil si flere toner som kommer raskt etter hverandre. Det starter med to lyse toner og deretter kommer den kjente «trillen».
Ofte skrives sangen slik; sit-sit-sirrrrrrrrr. Selv synes jeg det høres mer ut som “ti-ti-tu-tu-tu-tu-tu-tu”. Men det er nok bare øret som hører. Blåmeisen er vanlig i stort sett de fleste hager og i såkalt løvskog, som er skog med mye hassel, rogn, lønn og bjørk. Blåmeis-sangen er et vårtegn de fleste kan få med seg, enten de går på tur i nærskogen eller på grusveier langs jorder og åkre med litt tett skog imellom.
Når: Fra slutten av februar og gjennom sommeren.
Lytt til blåmeisen på WhatBird-appen!
2. Jordhumle-dronninger
Humler er kjente og kjære insekter, og faktisk er godt vårtegn. De er i tillegg vanlige å se de fleste steder i og rundt Oslomarka. Noen av de mest kjente artene er jordhumlene (Bombus s. str.), med sine to gule eller sennepsgule striper og den hvite bakstussen. Jordhumle-dronninga kommer ut av vinterdvalen allerede rundt midten av mars og starter jakten etter et passende sted til et bol.
Da kan du se henne fly rundt i hagene, rundt jorder og åkre eller i skogen for å finne mat slik at hun får krefter nok til å starte en helt ny humlekoloni. Bolet bruker hun og kolonien til langt utpå høsten, da hun og resten av kolonien dør ut etter å ha produsert nye dronninger. Det er de nye dronningene som overvintrer og starter en helt ny koloni på våren igjen. Det er forresten bare dronninger som har brodd hos humlene, og ja, de kan stikke!
Når: Fra rundt midten av mars til siste halvdel av april.
Les mer om insekter: 10 vanlige insekter du finner i Oslomarka
3. Froskeegg
Frosker og padder er tidlig ute om våren for å gyte, og er et sikkert vårtegn. I løpet av vinteren har de ligget i dvale, og så fort snøen smelter og det blir litt varmere i været søker de til sin faste gytedam. Froskene og paddene overvintrer sjelden langt unna, og hopper ned til dammen for paring. Dammen behøver ikke være så veldig stor, og kan rett og slett bare være en liten smeltedam fra snø og regn. Ofte finnes disse i bunn av bakker, gjerne i små og store skogholt og ikke bare langt inne i skogen.
Hunnene legger flere tusen egg i dammen, og i vannet ser de ut som gjennomsiktige geleklumper med en sort, liten prikk. Når eggene er lagt forlater de gytedammen, og eggene må klare seg selv. De utvikler seg etter noen uker til rumpetroll som til slutt kryper på land rundt midten av juli. Da kan man ofte se en massevandring av små frosker og padder på stier og ellers i skogen.
Husk at amfibier, som padder, frosker og salamandere, er fredet. Det inkluderer også egg og rumpetroll.
Når: Fra rundt midten eller siste halvdel av april.
4. Hestehov
Det er vel liten tvil om at hestehoven (Tussilago farfara) er blant de mest kjente og kjæreste vårtegnene vi har. Den er en av de første vårblomstene og blomstrer fra mars til mai. Det er en hardfør plante som trives i tung, fuktig leirrik jord, og som finnes i det meste av landet. Veldig mange anser hestehov for å være ugress, men historisk har den vært brukt som medisinplante. Det er nok størst sjanse for å se hestehov på vei til Oslomarka.
Når: Fra rundt midten av mars til mai.
5. Blåveis
Blåveis (Hepatica nobilis) er sammen med hestehoven og hvitveisen selveste vårblomstene. Det er så stor stas å finne årets første blåveis, at det ofte fører til oppslag i lokalaviser over hele Østlandet. Blåveisen er en kresen blomst, som trives best i kalkrik jord i rik løv- og barskog i lavlandet. Knoppene til blåveisen formes allerede på høsten slik at den står klar til å vokse og blomstre så fort snøen slipper om våren.
Ofte finner du den i skog med mye løvtrær, gjerne blandet med litt grantrær. Se gjerne etter den rundt maurtuer. Maurene er nemlig veldig glad i frøene til blåveisen, og hjelper dermed blåveisen med å spre seg!
Når: Før løvet spretter, fra rundt midten av mars til rundt midten av april.
Les mer om villblomstene: 10 vanlige villblomster i Oslomarka
6. Gåsunger på selje
Gåsunger kalles de ofte, de lodne og karakteristiske blomstene på selja (Salix caprea) som kommer før løvsprett. Siden den blomstrer så tidlig er den også viktig for insektmangfoldet, med nektar som sommerfuglene, humle-dronningene og biene kan livnære seg på. Hjortedyr og hare er for øvrig også veldig glad i Selje.
Selja trenger mye lys, og vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord. Ofte finner du dem langs eller i nærheten av jorder og åkre. Visste du at bark fra Seljetreet i hundrevis av år har vært brukt som smertelindrende og febernedsettende middel?
Når: Før bladene spretter på selja, fra rundt starten til midten av april.
7. Neslesommerfugl
Neslesommerfuglen (Aglais urticae) er sammen med sitronsommerfugl, hvit c, sørgekåpe og dagpåfugløye de eneste sommerfuglene som overvintrer som voksne i Norge. Alle andre sommerfugler overvintrer enten som larve eller puppe. Derfor er de også raskt på pletten når det blir lysere og varmere i været. Ofte allerede mot slutten av mars hvis det er varmt nok. Neslesommerfuglen er utbredt i hele Norge og har fått navnet sitt fordi den legger eggene sine på nesler, noe den gjør ganske umiddelbart på våren. Neslesommerfuglene som overvintrer lever til omtrent juni, før en ny generasjon sommerfugler tar over fra omtrent juli.
Når: I løpet av april. Ved mild vinter allerede i slutten av mars i lavlandet.
Les mer om sommerfugler: 10 vanlige sommerfugler i Oslomarka
Og ende flere vanlige sommerfugler: 10 helt vanlige sommerfugler i Oslomarka
8. Rødstrupe-sang
Jeg må innrømme at rødstrupe (Erithacus rubecula) er en personlig favoritt blant vårtegnene. Det er en typisk skogsfugl, og med sin sprudlende, boblende og oppfinnsomme sang er den en gledesspreder langs skogkanten og i skogen over hele Sør-Norge. Rødstrupen er en komponist, og et av de viktigste kjennetegnene ved rødstrupe-sangen er et den sjelden gjentar seg selv.
Mens blåmeisen og de fleste andre fugler bare synger den samme melodien, finner rødstrupen stadig opp noe nytt å synge. Et annet kjennetegn er at det som regel tar seg god pause mellom hver gang den synger. Rødstrupe kan forveksles med svarttrost, men er lysere i sangen enn svarttrosten. Både rødstrupen og svarttrosten regnes som kortdistansetrekker, og er derfor tidlig på plass om våren. Når rødstrupen synger holder den seg ofte høyt oppe i trærne. Ellers oppholder den seg for det meste nær eller på bakken. Her bygger den også reir i godt skjulte hulrom.
Når: Du hører rødstrupen fra rundt midten av april.
Lytt til rødstrupe-sangen på WhatBird-appen!
9. Hasselrakler
Hasselrakler er også et sikkert vårtegn. Hannblomstene henger som gulgrønne perler på en snor i såkalte rakler. De er ferdig utviklet allerede på høsten, men åpner seg først når sola begynner å varme for alvor i midten og slutten av mars. Noen ganger så sent som starten av april.
Hvis du ser nøye etter, kan du samtidig se de kjempesmå, vakre purpur eller rosa hunnblomstene. De er bare noen få millimeter, men lyser opp hasselen (Corylus avellana) med sine såkalte grifler på et ellers løvfritt tre. Det er forresten hunnblomsten som senere blir til hasselnøtter. Både fugler og mennesker er glade i hasselnøtter, og i Norge har de blitt høstet og spist i flere århundrer.
Når: Før bladene spretter på hasselen, fra slutten av mars til midten av april.
10. Hvitveis
Hvitveisen (Anemone nemorosa) et kjært vårtegn. Det er nydelig når hvitveisen om våren danner et hvitt teppe på skogbunnen, og de aller fleste blir nok fristet til å plukke med seg en liten bukett hjem. Hvitveisen finner du i store og små skogsholt i nærområdet med mye løvtrær, som for eksempel hassel, lønn og or. Du finner den også innover i løvskogen i marka, gjerne rundt jorder og åkre i kulturlandskapet. Hvitveisen er såkalt flerårig, som betyr at den vokser i flere år på samme sted. Så har du funnet et godt hvitveis-sted er det bare å komme tilbake igjen og igjen.
Når: Før løvet spretter, fra rundt midten av april.
2 thoughts on “10 vanlige vårtegn i Oslomarka”