by Hvor mange forskjellige vårblomster kjenner du? Blåveis, hvitveis og hestehov er nok de mest kjente, men det er mange flere spennende villblomster som blomstrer om våren. Det er mye glede i å se etter og beundre vårblomster på tur, enten det er i nærskogen eller langt inne i marka, og en fin aktivitet for både små og store.
Her er 7 vårblomster du kan se etter i Oslomarka!
1. Gullstjerne
Gullstjerne (Gagea lutea) er en skjør og vakker villblomst som er et tidlig vårtegn, og blomstrer samtidig med hvitveisen. Ofte kan du se den på de samme stedene også. De 6-7 tynne blomsterbladene ligger som en skjerm og lyser opp som en gul stjerne i løvskogen, skogsbryn. kratt eller enger. Det er en flerårig og spinkel vårblomst, og når frøene er modne bøyes hele stengelen. Det er kanskje ikke rart at det er maur som sørger for å spre frøene. De drar dem med seg fra den hengende blomsten og spiser det oljeaktige vedhenget på frøet. Gullstjerne kan forveksles med enggullstjerne, men hvor gullstjerne har blad (grunnblad) som er helgrønne og hvor kantene vokser sammen på spissen og danner en slags hette. Hos enggullstjerne er stengel og grunnblad ofte purpur-rødlige ned mot bakken og kantene på grunnbladene vokser ikke sammen på spissen.
Blomstrer: første halvdel av april – mai.
2. Blåveis
Blåveis (Hepatica nobilis) er sammen med hestehoven og hvitveisen kanskje de mest kjente vårblomstene. Knoppene til blåveisen formes allerede på høsten slik at den står klar til å vokse og blomstre så fort snøen slipper om våren. Den er derfor en av de første villblomstene som blomstrer om våren, og er et elsket vårtegn for store og små. Blåveisen er en flerårig, kresen blomst som trives best i kalkrik jord i rik løv- og barskog i lavlandet, så du finner den både i nærmeste skogholt og dypt inne i skogen.
Blomstrer: Normalt midten av mars til starten av mai.
3. Hvitveis
Hvitveisen (Anemone nemorosa) er et kjært vårtegn. Det er nydelig når hvitveisen om våren danner et hvitt teppe på skogbunnen, og de aller fleste blir nok fristet til å plukke med seg en liten bukett hjem. Hvitveisen finner du i store og små skogholt i nærområdet med mye løvtrær, som for eksempel hassel, lønn, bjørk og or. Du finner den også innover i løvskogen i marka, gjerne rundt jorder og åkre i kulturlandskapet. Hvitveisen er såkalt flerårig, som betyr at den vokser i flere år på samme sted. Så har du funnet et godt hvitveis-sted er det bare å komme tilbake neste år.
Blomstrer: Normalt første halvdel av april – mai.
4. Maigull
Maigull (Chrysosplenium alternifolium), eller vanlig maigull som den egentlig heter, er en særpreget villblomst som ikke ligner på de andre vårblomstene. De gule blomstene støttes opp av brede grønngule blad som en stor, flat skjerm, som gjør dem ganske iøynefallende. Utformingen gjør også at pollinering faktisk kan kje ved hjelp av regnet; frøkapslene åpner seg som en skål med frøene oppi, og frøene skvetter ut når regndråper treffer i skålen. Det vokser som regel mange maigull-blomster på samme sted, selv om de ikke lager store blomstertepper slik for eksempel hvitveisen gjør. Så selv om de bare er 10-15 centimeter høye, legger du lett merke til dem der de står og lyser opp skogbunnen. De trives best i rik og fuktig jord i skogen, som bekker og grøfter eller ved mindre kilder. Maigull kan ikke forveksles med andre arter, og det finnes tre arter av maigull i Norge.
Blomstrer: Normalt siste halvdel av april – mai.
5. Marianøkleblom
Marianøkleblom (Primula veris) står rank i skogen med et vakkert knippe gule og lyst gulgrønne blomster. Likheten med et nøkkelknippe, eller med middelalderens nøkler, antas faktisk å være bakgrunnen for navnet; nøkleblom. Blomstene er hengende i starten, men retter seg opp som fanfaretrompeter etter å ha blitt bestøvet. Den trives på mange av de samme stedene som hvitveisen, i skogholt og småskog, på kalkrike bakker og enger. Marianøkleblom kan lett forveksles med hagenøkleblom (Primula elatior), men denne har grønne årer i begeret og en blekere gulfarge. Det er en flerårig villblomst som normalt blomstrer rundt slutten av april til slutten av mai.
Blomstrer: Normalt siste halvdel av april – mai.
6. Hestehov
Det er vel liten tvil om at hestehoven (Tussilago farfara) er et av de kjæreste vårtegnene vi har. Den er en av de første vårblomstene, og blomstrer så fort snøen slipper og sola varmer i mars. Det er en hardfør plante som trives i tung, fuktig leirrik jord langs grusveier, jordhauger, grustak, åger og enger. Så vi finner den nesten over alt om våren. Noen synes kanskje det er vanskelig å skille den fra løvetann, men se på stilken så ser du forskjellen. Hestehov har en skjellete stilk, mens hos løvetannen er den glatt og hul. Bladene er selvfølgelig veldig ulike. Hestehovens blader er hestehovformet, derav navnet. De fleste ser på hestehoven som ugress, men om våren er det lov å nyte den som en flott vårblomst.
Blomstrer: Normalt rundt midten av mars – mai.
7. Skjellrot
Skjellrot (Lathraea squamaria) er en unik vårblomst. Den er nemlig en snylter. Røttene til skjellrot trenger inn i røttene til hassel, or, alm, ask eller andre løvtrær og henter ut alt den trenger for å overleve, som vann og mineraler. Siden skjellrot er en snylter, har den ikke behov for å drive med fotosyntese som de fleste andre planter. Siden den dermed ikke har klorofyll, er blomstene også helt bleke. De bleke, rosaaktige blomstene er stablet som skjell oppover jordstengelen og er synlig i blomstringstiden fra slutten av april og første halvdel av mai. Etter denne perioden lever den i jorda usynlig for oss mennesker. Villbomsten vokser i kalkrik, god jord i skog og kratt der det finnes mye løvtrær.
Blomstrer: Normalt slutten av april til starten av mai.
