by Å mate fuglene på vinteren er både nyttig, lærerikt og utrolig koselig. Sjansen er også stor for at du blir bitt av basillen, så fort det blir liv og røre på fuglemateren eller fuglebrettet. Men fortvil ikke. Forskning viser nemlig at å se på fuglene kan bidra til å redusere både stress og andre psykiske plager.
Ved å sette opp et fuglebrett eller henge opp en fuglemater kommer du tett på fuglene og kan lære mer om de forskjellige artene som overvintrer i Norge. Og de har alle sine særtrekk. Fra den frekke og hissige blåmeisen, til matmonsen pilfinken eller den tøffe og akrobatiske spettmeisen.
Her er 10 fuglearter som er vanlige på fuglemateren eller fuglebrettet i lavlandet på Østlandet, og noen tips til hva de liker å spise. Husk likevel at hva de ulike fuglene foretrekker kan variere, og de trenger også en tilvenningstid om du forsøker noen nye frø eller ny fuglemat.
Les mer om fuglemating på bloggen Moseplassen.
Flere fuglearter som kan dukke opp på fuglemateren og fuglebrettet finner du her.
Her kan du kjøpe fuglematere: Fuglematere hos Natur & Fritid
1. Blåmeis
Blåmeisen er sammen med kjøttmeisen en av de vanligste fuglene på fuglebrettet og fuglemateren om vinteren. Blåmeisen er en sjarmerende krabat, mindre i størrelsen enn kjøttmeisen og med tydelig dyp blå farge både på hodet og på vingene. På fuglemateren og fuglebrettet flyr den frem og tilbake til nærmeste tre eller busk, hvor den føler seg trygg. Der hakker den løs på frø eller nøtter den har hentet. Selv om den er trygghetssøkende som andre fugler, er den lite sky og ofte først frempå fuglemateren eller fuglebrettet. Som på andre meiser er nebbet først og fremst utviklet for å fange insekter, men om høsten og vinteren skifter den til å spise frø, noe nøtter, fett og spekk. Blåmeisen kan også søke mat på bakken, men blir ikke værende for å spise slik spurver og finker gjerne gjør. Det er en sprek og akrobatisk fugl som henger seg fast nesten over alt for å spise. Ofte opp ned om det er det som skal til.
Fuglemat: Solsikkefrø, meiseboller, talg/fett, kokosnøtt, jordnøtter.
2. Kjøttmeis
Kjøttmeisen er den største av meisene, og sannsynligvis den fuglen som dominerer fuglebrettet og fuglemateren din. Kanskje ikke rart, da den er en av de mest utbredte fugleartene våre. Kjøttmeisen og blåmeisen ligner hverandre, og kan være vanskelig å skille ved første øyekast. Den raskeste måten å skille dem på, er å se etter størrelsen og en sort stripe nedover det gule brystet. Kjøttmeisen er nemlig synlig større en blåmeisen og har en tydelig sort stripe nedover det gule brystet. Den er som andre meiser en akrobat, og henger gjerne fast på snurrende meiseboller for å spise. I motsetning til blåmeisen er den også ofte på søk etter mat på bakken. Så det er ikke uvanlig om du ser at den spiser og plukker frø som har ramlet fra fuglemateren eller fuglebrettet. Om våren og sommeren spiser den insekter som sommerfugler og biller og en del edderkopper, før den skifter til frø, talg og fett på vinteren.
Fuglemat: Solsikkefrø, jordnøtter, fett, talg, meiseboller, kokosnøtter, andre frø,
3. Spettmeis
Spettmeisen er sjefen på fuglebrettet eller fuglemateren. Når den kommer hoppende eller flygende, spretter gjerne de andre meisene til siden og gir plass. Det er faktisk den eneste av fuglene som kan gå ned trestammer og grener med hodet først. Og det er nettopp slik du ofte ser spettmeisen. Hoppende nedover en gren eller stamme med hodet først. Annen innlagt akrobatikk er også vanlig. Med sitt lange spisse nebb og sorte «røvermaske» er den lett gjenkjennelig på fuglemateren eller fuglebrettet. Om våren og sommeren spiser den insekter og edderkopper den finner på trestammer, mens den om vinteren spiser frø og nøtter. Den holder seg gjerne i en meiseflokk om vinteren og ses derfor ofte sammen med både kjøttmeis og blåmeis.
Fuglemat: Solsikkefrø, hirse, jordnøtter, fett/talg.
4. Svartmeis
Svartmeisen holder seg gjerne sammen med andre meiser på vinteren, i store og små meiseflokker. Den kan ved første øyekast se ut som en liten kjøttmeis, men den hvite stripen oppover bakhodet avslører at det er en svartmeis. Det er i alle fall det sikreste kjennetegnet. Det er den minste av meisene, og hører først og fremst hjemme i barskogen. Med sitt spisse nebb spiser den insekter, bladlus, edderkopper og andre småkryp. Gjerne helt i toppen av bartrær og løvtrær. Så sjansen er nok størst for at du ser svartmeisen på fuglemateren eller fuglebrettet om du bor i nærheten av skogen.
Fuglemat: Solsikkefrø, fett/talg, hirsefrø.
5. Pilfink
Pilfinken kommer som regel i flokk, og de kan gjerne bli sittende og okkupere hele fuglemateren eller fuglebrettet en lang stund. I motsetning til hva navnet tilsier, er pilfinken en fugl i spurvefamilien. De fleste synes den ligner mistenkelig mye på en gråspurv, så det er lett å ta feil. Det beste kjennetegnet på pilfinken er at den har en sort, tydelig flekk på kinnet. Pilfinken spiser først og fremst insekter om våren sommeren, men også korn og frø. Vær oppmerksom på at spurver og finker gjerne blir sittende å spise, de flyr ikke frem og tilbake som meisene. Det betyr også at de ofte kan legge fra seg avføring, særlig på fuglebrett. Det kan ført føre til sykdom blant fuglene som spiser av samme fuglebrett. Har du fuglebrett og ikke fuglemater, er det derfor anbefalt å rengjøre fuglebrettet med jevne mellomrom. Det bør du gjøre med en fuglemater også, selvfølgelig, men ikke nødvendigvis så ofte.
Fuglemat: Solsikkefrø, andre frø, hirse, havre, fett/talg, nek.
6. Dompap
Dompap kalles ofte for julefuglen. Hver vinter kommer den ut av skogen og dukker opp på fuglebrett og fuglematere. Hannen med sitt store røde bryst er lett å kjenne igjen, og å skille fra andre fugler. Dompap tilhører finkefuglene, noe som også er tydelig med det korte kraftige nebbet. Den spiser for det meste frø, bær og knopper, men om våren og sommeren kan den også spise insekter. Dompapen er ikke en akrobatisk fugl og vil helst sitte i ro og fred å spise, helst på et fuglebrett eller en romslig fuglemater. Ofte ser du dem i små flokker med både hanner og hunner.
Fuglemat: Solsikkefrø, bær, frukt, nøtter, andre frø.
7. Grønnfink
Jeg pleier å kalle grønnfinken for skogens undulat. Den har fine nyanser av skogsgrønt, gult og grått i fjærene, og særlig den gule stripen på vingene til hannen er et godt kjennetegn å se etter. Ser du en hann, er det mest sannsynlig en hunn i nærheten også. Grønnfinken tilhører finkefamilien og er en større og kraftigere fugl enn meisene, som for eksempel blåmeis og kjøttmeis. Finkene kan også kjennes igjen på nebbet. De er frøspisere og har derfor et mye kraftigere, tydeligere nebb enn meisene. Men de spiser også skudd og blomster fra en rekke arter om sommeren. Grønnfinken er både en trekkfugl og en standfugl, og det er god sjanse for at du kan få besøk av denne om vinteren.
Fuglemat: Grønnfinken spiser frø, og er en vanlig gjest når det serveres solsikkefrø i fuglemateren.
8. Flaggspett
Flaggspetten er en urokråke på fuglemateren og fuglebrettet. Litt stor og keikete kan den holde seg fast for bare livet på alt for små fuglematere slik at den får i seg noe mat. Ikke sjelden ender det med at fuglematere faller ned i tide og utide. Flaggspetten er sammen med de andre hakkespettene viktige fugler. Hullene i trærne som hakkespettene lager, gjenbrukes nemlig av småfugler. Her bygger de reder og holder seg trygge gjennom våre og sommeren. Både blåmeis og kjøttmeis bygger reder i hulrom i trærne. Eller i en fuglekasse, som jo i prinsippet er det samme. Flaggspetten er den vanligste hakkespetten du ser i skogen og som regel den eneste du ser på fuglebrettet eller fuglemateren.
Fuglemat: Solsikkefrø, jordnøtter, hasselnøtter, fett/talg, kokosnøtter.
9. Svarttrost
Svarttrosten er sammen med rødstrupe et kjært vårtegn. Men mange svarttroster overvintrer også, og da særlig i bebygde strøk hvor tilgangen på næring er god gjennom hele vinteren. Svarttrosten er ikke vanlig på fuglemateren. Akkurat som rødstrupe, er den ingen akrobat og vil helst stå i ro når de spiser. Du kan få den til å spise på fuglebrettet om det gir nok med plass. Svarttrosten søker etter mat først og fremst på bakken. Har det kommet et lag med snø, kan du se den bevege nebbet frem og tilbake som et kosteskaft i søken etter mat. Om våren og sommeren spiser den mark, snegler, insekter, bær og frukt, men om vinteren kan den spise noe frø og nøtter. Den er generelt glad i bær og frukt, og særlig epler forsvinner gjerne på høykant.
Fuglemat: Frø, nøtter, rosiner, bær, frukt (epler).
10. Spurvehauk
Spurvehauken er aldri langt unna der mye småfugl samles. Det vil også si rundt fuglebrettet eller fuglemateren din. Er du heldig får du se den på nært hold, som er en fantastisk opplevelse. Sjelden får vi anledning til å se rovfuglene våre på nært hold. Hvis det plutselig er helt stille og ingen fugler å se på fuglemateren, er det god sjanse for at spurvehauken er i nærheten. Når det nærmer seg vår, skjer gjerne det motsatte. Alle fuglene i nærheten gjør alt de kan for å varsle at den er i nærheten. Spurvehauken er den minste av haukefuglene i Norge og har spesialisert seg på å fange småfugler, men spiser også smågnagere som mus. Normalt er spurvehauken en trekkfugl men flere steder langs kysten og ved byer og tettsteder kan den velge å overvintre.
Fuglemat: Vel, de andre fuglene.
