by De fleste har opplevd å fryse på tur om vinteren. Det er ikke bare ubehagelig, som regel ender det med at turen brått bli kortere og mindre hyggelig enn du tenkte på forhånd. Så hvordan kan du best holde varmen på tur når gradestokken synker?
Kort oppsummert er det 3 ting som hjelper deg med å holde varmen på tur om vinteren: holde deg tørr, holde på kroppsvarmen og beskytte deg mot vinden. Her får du 10 praktiske tips for å gjøre nettopp dette, så du kanskje fryser litt mindre neste gang du er på tur.
Husk likevel at vi alle fryser på hver vår måte. Det finnes ikke en oppskrift for å holde seg varm som passer for alle. Vi er rett og slett forskjellige. Noen fryser mer enn andre, noen fryser alltid på føttene, andre på rumpa.
Jeg har også skrevet om å holde seg varm i denne artikkelen: Slik holder du deg varm på tur om vinteren.
Forskernes kalde fakta om kropp og kulde: Myter og fakta om kropp og kulde.
1. Kle deg etter temperaturen
Det høres så selvfølgelig ut at du kanskje ikke har tenkt på det. Selv om vinteren må du ta hensyn til temperaturen. Det er stor forskjell på -1 og -10 grader på tur. Enda større blir forskjellene når temperaturen synker ned mot -20 grader. Antall kleslag kan være det samme, men kanskje klærne blir litt tykkere når det er som kaldest. Vindtett ytterjakke blir viktigere når det er skikkelig kaldt, hvis aktivitetsnivået ditt ikke er så høyt. Kanskje bør du ta med en skikkelig dunjakke som et såkalt forsterkningslag i pauser.
Men både å kle på seg for mye klær og å kle på seg for lite klær kan føre til at du fryser unødvendig på tur om vinteren. Ligger temperaturen rundt 0/-1 grader vil måten du kler deg i -20 grader sannsynligvis bli for varmt.
FAKTA: Kroppen prioriterer når den blir kald
Temperaturen rundt de indre organer og hjernen ligger normalt mellom 36,5 og 37,5 grader. Når det blir kaldt ute jobber kroppen kontinuerlig for å sikre at denne kjernetemperaturen opprettholdes. En av måtene den gjør det på er å redusere blodsirkulasjonen. Blodårene trekker seg sammen, reduserer blodgjennomstrømmingen og dermed også hvor mye varme som sendes ut i huden og ytre deler av kroppen. Kroppen prioriterer altså viktige organer som hjernen, hjertet, leveren og nyrene fremfor fingre og tær. Å kle seg godt på overkroppen, og bruke lue, kan med andre ord hjelpe til å holde fingre og tær varme.
2. Finn le for vinden når du tar pauser
Vind er ikke til å spøke med. Om vinteren kan selv lett vind få meg til å fryse inn til marg og bein. Det er vanskelig å holde varmen på tur dersom du ikke beskytter deg mot vinden. Du kan beskytte deg på flere måter; en vindtett ytterjakke og bukse, ta på deg lue og ikke minst bruke buff og jakkehette så du ikke får kald vind i nakken og ned ryggen.
Når du tar pause, bør du alltid finne et sted hvor du kan være i le for vinden. Både senhøstes og om vinteren er det gjerne et kaldt drag i luften. Det merker du med en gang du setter deg i le; det blir straks lunt og deilig. Finn noen trær eller et søkk i terrenget, sett deg bak en stein eller heng opp en presenning («tarp»). Da øker sjansen for at du klarer å holde deg varm lenger.
3. Bruk liggeunderlag til isolering
Det lille sitteunderlaget du kanskje alltid har i sekken legger du igjen hjemme. Om vinteren er det bare liggeunderlag som gjelder på tur. Liggeunderlaget er mye større og kan legges ut under deg, slik at du får isolering både under rumpa og bena. Det kan også brettes i flere lag som en sandwich, og gi enda litt ekstra isolering. Det er viktig for å redusere effekten av en mekanisme som kalles konduksjon. Kort fortalt betyr det at snøen og underlaget suger ut all varmen fra kroppen din.
Jeg kan også varmt anbefale et saueskinn eller reinsdyrskinn i tillegg til liggeunderlaget. Kjøp et saueskinn hos en lokal bonde hvis mulig. Tar du også med et godt ullteppe som du kan pakke rundt bena og føttene, holder du sannsynligvis varmen en god stund når du tar pause.
FAKTA: Konduksjon
Et godt underlag gir normalt god isolering mot det du sitter eller står på. Isolering er viktig for å unngå varmetap når du sitter på alt fra snø til en kald stein, gjennom en mekanisme som heter konduksjon. Veldig forenklet betyr konduksjon at varme overføres til underlaget du sitter på, og at denne overføringen blir større jo kaldere underlaget er. Så når du sitter rett på snøen eller rett på en stein eller et fjell når det er kaldt, tappes du for varme. Sagt på en annen måte; du blir kaldere raskere. Bruk derfor alltid et isolerende underlag.
4. Velg et tettsittende innerste lag
Hold deg tørr, skrev jeg helt i starten. Det er lettere sagt enn gjort om vinteren. Du blir selvfølgelig våt av snøen, men svette kan faktisk være et enda større problem. For svetter du, blir du våt på kroppen og starter ganske raskt å fryse. En god måte å unngå dette på er å velge en tettsittende trøye som innerste lag, men over ullundertøyet. Jo tettere jo bedre, helst som et pølseskinn. Trøya vil da normalt trekke til seg så mye svette som mulig slik at du holder deg relativt tørr på kroppen, som bidrar til å holde deg varm og god.
Om du velger en ulltrøye eller en syntetisk trøye innerst avhenger, etter min erfaring, av hvor mye du svetter på turen. Personlig foretrekker jeg en tynn, svært tettsittende syntetisk trøye innerst dersom jeg skal ut på en tur hvor jeg vet jeg kommer til å svette mye. For eksempel på trugetur i dyp, lett snø med sekk på ryggen. Over den syntetiske trøya har jeg en tettsittende ulltrøye. Grunnen til at jeg velger syntetisk trøye innerst er fordi syntetiske stoffer, etter min erfaring, som hovedregel er bedre enn ull på å transportere fuktighet bort fra kroppen.
Skal du derimot ut på en tur hvor du kommer til å svette sånn passe eller ingenting, er min erfaring at en tettsittende ulltrøye innerst er mest effektivt for å holde deg varm. Min egen erfaring er at det aller mest effektive er å velge en nettingtrøye innerst.
Husk at det viktigste her er å bruke litt tid på å prøve seg frem til hva som virker best for deg.
FAKTA: Fordampning
Svetter du, blir du våt. Blir du våt, fryser du. Det er en ganske enkel regel som aldri slår feil. Skal du holde deg varm må du holde deg tørr og grunnen er fordampning. Veldig enkelt betyr det at vann, dvs. svetten din, stjeler kroppsvarmen din ved at den fordamper. Resultatet har du sikkert opplevd allerede, nemlig at du ganske raskt begynner å fryse. Som regel på ryggen, da det ofte er der det er mest svette. Det lønner seg altså å holde kroppen tørr hvis du vil holde varmen.
5. Ta på deg store nok sko
Det er vanskelig å få god turstemning når tærne føles som istapper. Hvis du føler dem i det hele tatt, da. Trange sko gir alltid kalde føtter, ganske enkelt fordi det ikke er nok luft rundt føttene til å varme dem. Vintersko må være romslige nok til at du kan bruke tykke ullsokker. De må også være store nok til at du kan bytte ut sålene skoen kom med, til en skikkelig ullsåle. Personlig ville jeg anbefalt en neversåle fra Sarah Duodji.
Særlig langrennsstøvler er en utfordring. De er som regel ganske trange, noe som gjør at du raskt fryser på beina når du tar en lengre pause. Ta dem alltid av med en gang du setter deg ned og bytt ut med for eksempel ullkartanker og vinterfotpose. Eller med sovepose og varmeflaske, som du kan lese om lenger ned.
6. Bruk sko med løst fôr
Mange vintersko har løst innerfôr, som kan være en stor fordel dersom du skal på overnattingstur om vinteren. Det er ikke særlig behagelig å måtte ta på seg bunnfryste vinterstøvler om morgenen, og det er her løst innerfôr er så genialt. For dette kan du legge nederst i soveposen om natta slik at det holder seg, forhåpentligvis, varmt og godt. Om morgenen setter du innerfôret tilbake i støvlene og kan ta på deg varme behagelige vinterstøvler. Jeg kan garantere at det øker komforten på overnattingstur om vinteren med flere hakk.
FAKTA: Luft isolerer og holder deg varm
Luft er hemmeligheten som holder deg varm. Luftrommet mellom plaggene når du kler deg lag på lag varmes nemlig opp av kroppsvarmen din og isolerer mot kulden. Derfor er det også fordelaktig å velge ulltøy, fordi ull er et materiale som holder på mye luft. Da får du ekstra hjelp til å isolere mot kulda. Det vil altså være en fordel å velge flere tynnere plagg, enn ett tykt plagg. Samtidig er det helt avgjørende å ikke bruke for trange klær. Du må hele tiden sørge for at det er nok rom for luft mellom hvert lag. Husk at luft er like viktig for å holde føttene varme. Pass på så det ikke blir for trangt i skoene, da presser du nemlig ut luften som bidrar til å holde deg varm på tærne.
7. Ha med sovepose og varmeflaske
En sovepose og en flaske med varmt vann kan gjøre turen mye koseligere når det er kaldt. Hvis du har med barn på tur er dette en veldig fin måte å sørge for at de holder seg varme lenger når de sitter ned og er rolige. Men trikset fungerer naturlig nok også på oss voksne. Ta av deg skoene når det er pause, trekk på deg soveposen og legg en varmeflaske ned i den. Pass på at flasken ikke er for varm på utsiden selvfølgelig. Bruk gjerne en vannflaske som tåler varmt vann.
Et alternativ for voksne kan være å ta på seg ullkartanker med en fotpose utenpå, alternativt bruke et tykt ullteppe, for å holde deg varm på føttene mens du sitter rolig.
8. La kroppen fordele varmen
Aktivitet er beste måten å holde varmen på når det er kaldt. Når kroppen er i bevegelse, produserer den varme. Mange har kanskje opplevd at de likevel fryser på tær og fingre selv om de er i aktivitet, da kan det være et godt tips å la kroppen fordele varmen. Det er enkelt gjort, for det er bare å stoppe opp et minutt eller to. Da vil kroppen få tid til å fordele varme også ut i de ytterste delene som fingre og tær.
Et triks når du fryser, ofte i starten på en tur, er å ha høy aktivitet i rundt 3 minutter og så stå i ro i ett eller to minutter. Da bør du kjenne en merkbar forskjell. Du kan for eksempel løpe eller gå fort på skiene eller hoppe opp og ned.
9. Ha med tørt tøy i sekken
På overnattingstur er det fast rutine å ta av seg svett turtøy så fort som mulig og bytte til tørre trøyer og longs når jeg har funnet en passende leirplass. Men også på kortere turer lønner det seg å bytte til tørre klær i lengre pauser. Det er utrolig deilig å få av seg svette klær og ta på seg en tørr trøye, og øker komforten umiddelbart. Og du holder deg lettere varm fordi de svette klærne ikke bidrar til å senke kroppstemperaturen din.
Du lurer kanskje på hva du gjør med den svette trøya du skiftet? Bruker du sovepose-trikset med varmeflaske kan du legge de svette klærne i soveposen. Har du bare skiftet trøye, kan du legge denne over skuldrene og den tørre trøya før du tar på deg jakka. Da er det til og med en sjanse for at de svette klærne tørker litt i pausen.
FAKTA: Kvinner er mer følsomme for kulde
Menn og kvinner er forskjellige når det kommer til kulde. For kvinner er generelt mer følsomme for kulde enn menn. Årsaken til det er sammensatt, og det som ofte trekkes frem som en viktig faktor er at kvinner har mer underhudsfett enn menn. Fettvev isolerer godt, men ulempen er at blodgjennomstrømmingen i fettvev er mindre enn i for eksempel muskelvev som menn normalt har mer av. Når det er kaldt, trekker blodårene i hud og vev seg sammen for å prioritere varme til hodet og sentrale organer. Da blir blodgjennomstrømmingen enda mindre, som betyr at kvinner fort kan bli kalde. Særlig på hender, føtter og kroppsdeler som lår, rumpe og bryst. Det viser seg faktisk også at blodårene hos kvinner raskere trekker seg sammen i kulde enn hos menn.
10. Velg større størrelser
Om vinteren må du planlegge for tykke klær og flere lag. Det betyr at du må vurdere hva som er riktige størrelser på vinterklærne, særlig for ytterplaggene. Det er viktig at ytterjakka ikke er så trang at den presser ut all luften av kleslagene under. Kanskje må du gå opp et nummer eller to på ytterklærne og den tykke ullgenseren. Personlig har jeg for eksempel ulltrøyer og longs både i riktig størrelse og en størrelse for store, fordi jeg ofte har to lag med trøyer og longs. Ytterjakken jeg oftest bruker er egentlig et nummer for stor, men da er den akkurat passe over den tykke favoritt-ullgenseren.
Pass likevel på at de ikke blir for store for da forsvinner bare all luft rett ut, som jo heller ikke er det du ønsker deg. Som alltid gjelder det å prøve seg litt frem for å finne det som passer deg best.
Disse tipsene gjelder selvfølgelig hele året, men å holde varmen er naturlig nok en større utfordring om vinteren enn resten av året.
Vær også oppmerksom på at disse tipsene er skrevet for turer i skog og mark, ikke for vinterturer på fjellet (dvs. alt over 800 moh.)
