Hvor høye kan trærne bli?

Den kjente zoologen, forfatteren og naturfotografen Sverre M. Fjelstad minner oss til stadighet i sine bøker om at naturen må oppleves med tålmodighet. «Naturen er full av hemmeligheter, den har alltid noe nytt å vise oss, bare vi tar det med ro», er oppfordringen som går som en rød tråd gjennom hans bøker. Jeg liker å tro at jeg har Sverre M. Fjelstad med meg når jeg i tillegg til roen og oppmerksomheten, ville lagt til undringen. Naturen er på sitt beste når vi lytter, lukter, ser oss rundt, stopper opp, men ikke minst undrer oss.

Høyde er ikke et mål i seg selv

På turer rundt i Oslomarka har jeg flere ganger undret meg over trærne, og lurt på hvor høye de egentlig kan bli. Hvorfor fortsetter de ikke bare å vokse i det uendelige? Poenget må vel være at det ikke er et mål i seg selv for trærne å bli høye. Mange som skriver godt om trærne og deres liv, påpeker selvfølgelig dette. Trærne vokser for å få tilstrekkelig sollys i konkurranse med andre trær og planter som står i samme område. Å vokse oppover og utover er sikre måter å oppnå dette på. Mest mulig sollys gjør at treet kan vokse opp og spre sine frø.

Grantreet har løst dette på en elegant måte ved å vokse i en pyramideform, som gir det aller meste av treet tilgang på sol.

Trærne har utviklet ulike måter å bruke sine ressurser på for å oppnå dette. Noen trær vokser veldig fort, mens andre trær tar tiden til hjelp. Et godt eksempel kan være forskjellen på vanlig bjørk og gran. Mens bjørk satser alt på å vokse raskt, og spre så mange frø som mulig på kort tid, vokser grantreet jevnt og trutt og med en stor porsjon tålmodighet. Til syvende og sist vil som regel grantreet vinne kampen, og plassere bjørketrærne bokstavelig talt i skyggen. Med mye mindre tilgang til lys, står bjørketreet foran en tøff kamp for å overleve i blandingsskogen, med grantre som nærmeste naboer.

Bjørketre blir forresten som regel aldri høyere enn 20 meter, mens grantre som regel ikke blir høyere enn 50 meter.

Høyde avhenger av stedet

Å lese om Musøre ga meg forresten noen hint om hvorfor trær ikke vokser seg uendelig høye. Musøre er nemlig regnet som verdens minste tresort. Den vokser i arktiske og sub-arktiske strøk, deriblant Norge, og blir fra 1 cm til 5 cm høy. Trær preges, som alle andre planter, av miljøet rundt seg. Av tilgangen på ressurser. Det trenger sollys for å vokse, og vann gjennom nedbør, men også temperatur og næringsinnholdet i jorda er med på å avgjøre veksten. I Sør-Norge vokser Musøre stort sett over 1500 meter. Alle som har vært på fjellet i den høyden om sommeren vet at det er trange kår for både dyr og planter.

I en annen del av verden, som er både varmere og fuktigere, finner vi trærne i den helt andre enden av skalaen. De høyeste trærne i verden. For det må være en mektig opplevelse å lene seg mot stammen til de enorme redwood- trærne i California. Og se oppover. Jeg kan forestille meg at det er lett å tro at dette treet vokser inn i uendeligheten.

Det høyeste kjente treet i verden er en Kystsequoia (også kalt «redwood») på 115,7 meter. Andre bartrær som Mammuttre, Sitkagran, Douglasgran, men også trær i Eucalyptusslekten som Kjempeeukalyptus, kan bli opp mot eller over 100 meter høye under de rette forholdene. Det høyeste treet i Europa er nettopp et eukalyptus-tre (Eucalyptus diversicolor) i Portugal på 72,9 meter.

Å forsøke å holde rundt Svartengrana eller Blåtjernsgrana gir også en følelse av store, grove dimensjoner. Likevel er våre lokale grantrær mer beskjedne. Det høyeste treet i Oslomarka er et grantre på 44 meter, og står i Østmarka. Høyden ble målt i 2010. Det høyeste treet i Norge, en kjempeedelgran som står i Kaupanger i Sogn og Fjordane, er ikke veldig mye høyere med sine 47,2 meter, målt samme år.

Les mer om grantreet på Universitetet i Oslo sitt flotte nettleksikon!

Høyde er en utfordring

Det er kanskje ikke overraskende at de største trærne finnes i områder som er varme og fuktige. Tilgang til vann er avgjørende for de fleste planter. Men transporten av den kan være en utfordring. Forskere kaller ofte dette «hydrauliske» begrensninger, og peker på akkurat denne utfordringen som en av de viktigste grunnene til at trær ikke vokser seg uendelig store. Det er rett og slett utrolig vanskelig å sikre stabil vanngjennomstrømming i treet etter hvert som det blir høyere. Distansen i seg selv er utfordrende, men i tillegg blir gravitasjonskreftene stadig sterkere etter hvert som det vokser.

Visste du forresten av vann strømmer opp gjennom stammen på et bartre med 1 meter pr. time?

Spørsmålet er dermed hvordan trærne sørger for at nok vann strømmer gjennom stammen og grenene, selv opp til toppen av trær som er over 100 meter høye. Men nøyaktig hvordan trærne får til denne ingeniørbragden er forskerne ikke helt enige om. Det er for øvrig ikke vannet i seg selv som kanskje er det viktigste, trærne bruker bare ca. 10 % av vannet til fotosyntesen, men de oppløste næringssaltene som vannet transporterer med seg. Disse er trærne helt avhengige av for å vokse og overleve.

Høyde kan være en ulempe

Det er en fattig trøst for mange av våre hjemlige trær, men høyde kan faktisk bli en ulempe. En av grunnene er det man kaller en «mekanisk» begrensning. Det kreves en solid stamme, røtter og skogsbunnforhold for å bære vekten av et stadig voksende tre. Den massive stammen og de stadig flere og større greinene blir en utfordring under kraftige vindforhold, storm eller for eksempel under tunge snøforhold. Etter hvert som treet vokser øker nemlig også sjansene for at det velter eller knekker.

Eksempler på dette er det lett å finne over alt hvor du går i Oslomarka. Både store og små kjemper har gitt tapt for naturkreftene. Noen har knekt som fyrstikker mens andre igjen har falt der de stod. Store rotvelter, hvor treet har tatt med seg jord og stein som henger fast på røttene, kan være mystiske og spennende. Særlig for de minste. Og det skjer ikke bare på de mest vindutsatte stedene, eller med trær som står alene uten andre som kan ta av for vinden.

Kanskje er det ikke tilfeldig at det største, kjente treet i volum ikke er det høyeste i verden. Dette treet er faktisk så kjent at det har fått et navn; «General Sherman». En Kjempesequoia på 1487 kubikkmeter (m3), og da er ikke greinene med i regnestykket. Like imponerende er det for øvrig at treet er antatt å være rundt 2000 år gammelt.

Høyde er en tilpasning

Jeg undres over om ikke høyde er en tilpasning. Til omgivelsene og omstendighetene. Noen forskere går visstnok enda lenger. De hevder at maksimalhøyden til en tresort til syvende og sist er bestemt på forhånd gjennom flere tusen år med evolusjon. Uavhengig av hva hvert enkelt bjørketre selv kunne tenke seg, vil det sannsynligvis aldri bli høyere enn rundt 20 meter. Hva det egentlig innebærer vet jeg ikke enda. Å undre seg over skogen har gjort meg litt klokere, men heldigvis er det fortsatt masse å lære.

Noen gode bøker om trær:

Arnodd Håpnes: Trær i Norge. Arter, kjennetegn, utbredelse. Les mer om boken på Adlibris.no.
Colin Tudge: The secret life of trees. Les mer om boken på Adlibris.no.
Peter A. Thomas: Trees. Their natural history. Les mer om boken på Adlibris.no.
Peter Wohlleben: Trærnes hemmelige liv. Les mer om boken på Adlibris.no.