by Selv midt i Oslo ligger mulighetene for små eventyr og ekspedisjoner rett utenfor dørstokken. Byens 10 elver har gjennom flere år med utrettelig arbeid utviklet seg til flotte blå og grønne oaser som slanger seg gjennom byen på sin vei fra Oslomarka til Oslofjorden. Langs elvene er det muligheter for korte og lengre nærturer som gir flotte opplevelser som sikkert vil overraske de fleste. Mest kjent er nok Akerselva, men den lengste er Alnaelva.
Lillomarka til Grorudparken
Allerede etter 200 meter langs Alnaelva måtte jeg stoppe opp. Jeg hadde startet turen ved Grorud Tennis i Hukenveien og fulgt gangveien et kort stykke ned til elva. Her hadde jeg gått rett inn i en liten hundremeterskog hvor fuglene åpenbart trivdes veldig godt. Blant gråor og bjørk sang rødstrupen, bokfinken og svarttrosten mens en håndfull flaggspett suste mellom flere døde trestammer. Det var bare å bli stående og lytte til lydene og den deilige vårstemningen langs elva som mumlet i bakgrunnen.
Det var da jeg skjønte at turen ville ta lenger tid enn planlagt. På gangstien som følger elva på trygg avstand nedover mot Grorud t-banestasjon og Grorudparken var jeg nesten alene. Fuglene var i full gang med dagen, men byen var bare i ferd med å våkne. En enslig skigåer med skiene under armen og hunden i bånd var på vei ut i marka bare noen hundre meter borte. En mor var ute med barnevogn mellom den skogkledte elven og drabantene på Ammerud. Et eldre ektepar i solide sko og turantrekk gikk som meg elvelangs i det flotte formiddagsværet. Elver er samlingssteder, tenkte jeg, både for dyr og mennesker som trekkes mot dem.
Turen fra Hukenveien mot Grorudparken er lettgått og tilgjengelig for de fleste på fin gangvei. Her har du elva på den ene siden og boligblokkene på Ammerud på den andre, mens du spaserer sørøstover mot Grorud. Det er ingen grunn til å ha hastverk. Etter hvert passerer du under t-banelinjene rett ved Grorud t-banestasjon, og straks dukker både Stokkender og måker opp. Endene er travelt opptatt med sitt her nede i det fredelige elvesøkket mellom t-banelinjen, Grorud senter og Riksvei 4. Når du passerer under riksveien kommer du inn i Grorudparken, og du ser umiddelbart hvorfor endene og måkene trives i nærheten. Hit kommer nemlig store og små for å mate dem.
Grorudparken via Hølaløkka til Alnaparken
Grorudparken er et flott, grønt pusterom. Gangveien tar en liten avstikker fra elva opp mot kunstgressbanene og over på andre siden. Nedover mot elva igjen kommer vi inn i en fantastisk, liten skoglund. Fuglene er akkurat passe uforstyrret og Kjøttmeis og Blåmeis suser over hodene våre. Kanskje ser du en Flaggspett i dyp konsentrasjon på en trestamme, eller en travel Spettmeis. Igjen må jeg stoppe opp for å lytte og se på de travle fuglene, før jeg fortsetter videre i rolig tempo langs elva i retning Hølaløkka. Jeg krysser Kalbakkveien og fortsetter parallelt med Grorudveien forbi en liten dam og over broa mellom Grorudveien og Gangstuveien.
Rett under broa fosser Alnaelva ut i Leirfossen. Du kommer deg ned til fossen med en liten avstikker fra Gangstuveien og turstien. Leirfossen er det høyeste fossefallet i Alnaelva, men likevel ganske beskjedent. Her er det laget et fint lite amfi med sitteplasser langs elva, som gjør det til en flott plass på fine vår- og sommerdager. Det er kort vei videre ned Gangstuveien til Hølaløkka, hvor elva bokstavelig talt forsvinner ned et hull. Det er ikke siste gang vi må si et kort farvel til elva, før vi finner den igjen på andre siden av en trafikkmaskin eller et industriområde.
Rett på baksiden av Østre Aker vei, jernbanesporene og Grorud stasjon finner jeg igjen elva i et kort, idyllisk strekk. Her er det bygd opp en gangbro over bakken for å redusere slitasjen langs elva. Det er et flott grep, og på gangbrua beveger jeg meg mellom Or og Bjørk. Det er et av de fineste områdene langs Alnaelva, og gir en myk overgang fra asfaltjungelen vi nettopp har passert til rolige Alnaparken. Det er et langt sammenhengende område langs elva, mellom Furuset og Nyland i retning Alnabru med godsterminalen og handlesenteret. Det er kontrastenes elvestrekning. Her bukter elva seg i dumpa mellom store lager- og produksjonslokaler og kontorbygg som hele tiden skimtes i øyekroken. Jeg beveger meg nede i søkket og oppe på ryggen langs dette restarealet. Det er en påminnelse om at Alnaelva mange steder har levd et liv i betongrør og kulverter i flere tiår. Inntil det ble bestemt at elva skulle frem i lyset igjen. Det har vært et usedvanlig vellykket prosjekt så langt. Det er også en påminnelse om at elva skjuler et rikt, bynært dyreliv. Langs elva er det observert nærmere 60 ulike fuglearter, grevling, rev, ekorn selvfølgelig og rådyr. På min tur denne dagen var hester de eneste pattedyrene jeg så, men jeg fikk med meg nærmere 15 ulike fuglearter.
Over Alnabru til Smalvollen
Etter en stund treffer jeg Nedre Kalbakken vei hevet høyt over elva. Jeg går opp bakken til veibrua, over på andre siden venter det som må være en av Norges største logistikkmaskiner. Godsterminalene til Posten Bring og PostNord. Jeg fortsetter nedover Alfasetveien langs terminalene, og tvers over Alfaset gravlund til Strømsveien. Alnaelva kommer opp i lyset et kort strekk langs Terminalveien, men jeg tar likevel snarveien direkte mot Småvollen. Her kommer Alnaelva igjen frem og renner gjennom et våtmarkslignende område. Fra Alfaset gravlund fortsetter jeg mot høyre retning handlesenteret på Alnabru. Jeg passerer rundkjøringen ved Ytre Ringvei, og fortsetter videre mot neste rundkjøring. Ved McDonalds tar jeg mot venstre inn på Smalvollveien og over veibrua. Smalvollveien følges forbi neste rundkjøring og rett bak Plantasjen går det en gangsti inn mellom byggene som tar meg til Smalvollen. Tilbake til elva.
Etter en liten hundremeterskog åpner det seg opp langs elva. Her er vi både tett på og i trygg avstand til elva, gjennom et område som gir andre inntrykk og opplevelser enn det vi har sett så langt. Alnaelva byr på forskjellige miljøer. Fra overgangen mot Lillomarka helt i nord, til Grorudparken og videre til vannparken på Hølaløkka. Bjørkeskogen og den åpne Alnaparken, til den ville byskogen i Svartdalen. Og ikke minst elvesletten hvor vi nå står; Smalvollen. Et unikt område langs Alnaelva, hvor elva bukter seg fritt og rolig i åpent, vakkert landskap. Langs elva er det fredelig og avskjermet, fuglene er i full aktivitet. Trær og planter står tett på elva, og det er ikke vanskelig å forestille seg at det her finnes områder med såkalt sumpskog. Nå er det tidlig vår, og jeg skjønner fort at hit må jeg tilbake når sommeren kommer.
Svartdalen til Kværnerbyen
Jeg sklir mellom Teisen og Tveita på hver sin side, og nærmer meg Bryn. Gangstien tar meg elegant ut på Jernbaneveien. Jeg passerer under Tvetenveien som henger høyt over meg og tar gangbrua over jernbanen på høyre side. Det blir noen hundre meter langs Nils Hansens vei mot Bryn stasjon. Her følger jeg gangstien over brua nedenfor stasjonen, og over elva som er kommet til syne igjen. Gangveien videre tar følge med jernbanesporene et kort stykke, før je gdykker ned i nok et dalsøkk. Ned til elveleiet, ned i Svartdalen.
Svartdalen er en av perlene langs Alnaelva. Her nede langs elva er vegetasjonen tykk, om sommeren står bregnene i knehøyde. Trærne kappes om lyset i tette trekroner som ligger som et tak over hodene på alle turgåerne. Her vokser gråor, bjørk og spisslønn. Treslag som finnes langs hele elva, ikke minst gråor. Furu og gran vokser det her også, sammen med lind, ask og alm. Det er en hel liten byskog med yrende fugleliv. Skogbeltet deles i to av jernbanen, og rett ved undergangen ligger en av attraksjonene langs Alnaelva. Nygårdsfossen. Jeg følger fossen og stryket fra høyt oppe i juvet på en gangbro som er festet i fjellet. Det er utrolig flott å stå her og se på den vårstore fossen, et lite stykke er det til og med satt opp en hengebro. Midt i Oslo, i et fossejuv. Det blir ikke mer eksotisk enn det.
Langs stryket blir du også minnet på hva elvene i Oslo har betydd for byens utvikling. De har preget Oslo i flere århundrer, og vært en viktig faktor for byens vekst. De har forsynt byen med drikkevann, vært viktig for jordbruket og gjennom historien vært grunnlaget for møller, valser, teglverk, sagbruk og tekstilfabrikker. På 1800-tallet var de avgjørende for den industrielle utviklingen, med fabrikker som lå tett-i-tett langs elvene. Også langs Alnaelva var det industrivirksomhet. Her ved Nygårdsfossen lå Nygård fabrikker og der vi i dag finner Kværnerbyen lå grunnlaget for en av Norges største industribedrifter; Kværner. Her ble Kværner Brug anlagt i 1853 ved Kværnerfossen.
Kværnerbyen er veis ende for denne lange turen tvers gjennom Oslo. En kulturhistorisk og urban gåtur, et blått og grønt eventyr som bokstavelig talt gir deg et nytt perspektiv på byen vi bor i. Langs elveleiet i bunnen av dalsøkk, under trekronene klemt mellom industriområder, trafikkmaskiner og jernbane. Du tvinges til å se byen fra en ny vinkel. Alnaelva er et levende stykke bynær natur, og gjør byen til et bedre sted å bo. Om du ikke har tid eller anledning til å gå hele turen, kan jeg varmt anbefale kortere eller lengre turer langs elvebredden, jeg er helt sikker på at Alnaelva vil overraske deg!
One thought on “Langs Alnaelva fra Lillomarka til Oslofjorden”