by Når en planlegger turer dukker det ofte opp spørsmål om geografi. Sjelden er tørre geografiske fakta mer interessant og spennende. Vi spør oss om “hva som er den høyeste toppen?” eller kanskje “hva er det største vannet?”. Grunnen er ganske enkelt at slike steder er uslåelige turmål.
Jeg har selvfølgelig lurt på de samme tingene selv, men ikke funnet en samlet oversikt for Oslomarka. Da var det jo bare å sette seg ned og lage en oversikt selv. Så hvorfor ikke ta turen til Oslos geografiske midtpunkt eller til den høyeste toppen i Oslomarka?
1. Høyeste topp – Svarttjernshøgda (717 moh.)
Alle de høyeste toppene i Oslomarka ligger helt i nord, i Nordmarka og på Krokskogen. Høyest av dem alle er Svarttjernshøgda på 717 moh. Det er for øvrig i disse traktene at Nordmarksvassdraget har sin spede begynnelse. Helgehaugen på 705 moh. snytes derimot fra andreplassen på lista, ved at den offisielle markagrensen går akkurat ved foten av åsen. Dermed blir Oppkuven på Krokskogen den nest høyeste toppen i Oslomarka med sine 704 moh. Tredjeplassen går til Ringkollen, også den på Krokskogen, med sine 702 moh. På de to neste plassene følger for øvrig Bislingflaka på 693 moh. som er høyeste topp i Lunner kommune og Venehaugane på 692 moh. rett sør for Bislingflaka i Nordmarka.
2. Største vann – Maridalsvannet (3,89 km2)
Det største vannet i Oslomarka er Maridalsvannet med sine 3,89 km2. Maridalsvannet er for veldg mange kjent som starten på Akerselva og ligger naturskjønt til i den vakre Maridalen. De to neste vannene på listen er Øyangen på Krokskogen med sine 3,09 km2 og Gjerdingen helt nord i Nordmarka på 2,99 km2. Børtervanna i Østmarka følger hakk i hel med sine 2,58 km2 og slår dermed Store Sandungen i Nordmarka på 2,52 km2 med knapp margin.
3. Dypeste vann – Gjerdingen (60 meter)
Det er ikke foretatt offisielle dybdemålinger i alle vannene i Oslomarka. Faktisk er det bare et fåtall vann hvor vi med realtivt stor sikkerhet vet den maksimale dybden. Av de vannene som er målt, stikker Gjerdingen i Nordmarka av med premien for dypeste vann. Det offisielle dybdemålet for Gjerdingen er 60 meter i følge NVE. På de neste plassene følger Hakkloa i Nordmarka med 56 meter og Storflåtan på Krokskogen med 53 meter. Det sies at lille Blankvann i Nordmarka har en dybde på 55 meter, men dette kan foreløpig ikke bekreftes i noen offisielle kilder. Dermed går tredjeplassen til Storflåtan. På plassene bak følger overraskelsen Kalvsjøen i Nordmarka med 52 meter og Nord-Elvåga i Østmarka med 51,3 meter på sitt dypeste.
4. Lengste elv – Heggelielva (11,46 km)
Heggelielva renner fra Søndre Heggelivatnet gjennom Krokskogen og Sørkedalen. Der løper den sammen med Langlielva og danner Sørkedalselva. Hovedløpet av Heggelielva er 11,46 kilometer og dermed den lengste elva i Oslomarka. Etter Heggelielva følger Isielva på Krokskogen med sine 9,62 kilometer og Gjermåa i Romeriksåsene tar tredjeplassen med 8,40 kilometer. Lomma, som også renner gjennom Krokskogen, følger på fjerdeplass med 7,40 kilometer og følges tett av Rotua på Romeriksåsene med 7,13 kilometer. Lengst i Østmarka er for øvrig Losbyelva med 6,50 kilometer.
Når det skrives om vassdragene i Oslomarka, er det som regel med et økonomisk utgangspunkt. Historisk fordi vassdragene var viktig for fløtningen, og i moderne tid fordi vassdragene er viktige for strømproduksjon eller håndtering av flom. Informasjon som finnes er også fokusert på vassdrag og hovedelver, sjeldent eller aldri på de små og store elvene i seg selv. Heldigvis finnes det informasjon i NVE Atlas om enkeltelver og enkeltstrekninger i hovedelver og vassdrag, slik at lengden på elver i Oslomarka kan beregnes med – relativ – sikkerhet. Lengden på elver i Oslomarka avhenger selvfølgelig av strekningen som måles, altså hvor du starter og slutter å måle. Her har jeg vært ganske streng og har kun målt den strekningen av elven som ligger innenfor markagrensen. Det er sikkert mange meninger om akkurat det valget. Hver elv er også målt fra det jeg forstår er et allment akseptert startpunkt, f.eks. Søndre Heggelivatnet for Heggelielva, samløpet av Auretjernsbekken og Djupedalsbekken for Isielva eller Storøyungen for Gjermåa. Lengdene inkluderer ikke avstandene over vannene/innsjøene noen elver passerer på sin vei, f.eks. Buvatnet for Gjermåa. Her hører jeg gjerne fra en fagperson om hva som ville vært mest riktig. Listen over de lengste elvene i Oslomarka er laget med disse forutsetningene og begrensningene.
5. Geografiske midtpunkt i Oslo – Nedre blanksjø
Det geografiske midtpunktet til Oslo ligger faktisk i Nordmarka, rett ved det hyggelige lille vannet Nedre Blanksjø. Midtpunktet har riktignok flyttet litt rundt over årene. Basert på utregninger av arealtyngdepunkt for Oslo kommune er man likevel til slutt blitt enige om at midtpunktet er ved Nedre Blanksjø, et steinkast eller fem fra Sognsvann. Selve stedet er markert med en stor stein – i nordmarkitt naturligvis.
Merk. I denne bloggposten har jeg forhold meg strengt til den offisielle markagrensen slik den er tegnet inn på kartet hos Statens Kartverk. Noen synes kanskje det er litt strengt. Jobben med å finne frem informasjonen til denne bloggposten har likevel overbevist meg om at det er alt for mange omtrentligheter som verserer på nettet og i bøker om høydene på toppene, størrelsene på vannene og annen geografisk nøkkelinformasjon om Oslomarka. Jeg har derfor forholdt meg til informasjon som er presentert av NVE og Kartverket, med unntak av informasjonen om geografisk midtpunkt. Se også teksten rundt vurderingene av Oslomarkas lengste elv.
