Det er vel ingenting som opptar oss mer om vinteren, enn snø. Kommer det snø i år, hvor mye snø kommer det, hvor lenge blir den liggende. Spørsmålene er mange og engasjementet er alltid like stort. Men hva vet vi egentlig om denne snøen? Etter å ha lest litt om snø en rolig søndags formiddag, oppdaget jeg at det faktisk var ganske mye jeg ikke visste om den. Her er 10 ting jeg har lært om fenomenet som aldri slutter å fascinere oss!

1. Snø starter med et støvkorn

Vel, kanskje starter det ikke akkurat med et støvkorn, men med en eller annen form for partikkel som svever rundt i atmosfæren. Helt rent vann fryser nemlig først ved 36 minusgrader, så snøkrystallene trenger litt hjelp til å komme skikkelig i gang. Så alle snøkrystaller har en såkalt frysekjerne, som er en partikkel av for eksempel salt, støv, pollen, aerosoler eller rett og slett ispartikler. Dråpene i vanndampen i skyene fester seg til og fryser rundt denne partikkelen, eller frysekjernen. Slik dannes det snøkrystaller. Når snøkrystallene blir tunge nok faller de ned mot jorda, normalt i en hastighet på 0,5-2,0 m/s. Underveis kan de feste seg til andre snøkrystaller og når det blir mange nok kaller vi dem snøfnugg. Et snøfnugg kan forresten inneholde opptil et par hundre snøkrystaller, og i en snøkrystall kan det være opptil en milliard milliarder vannmolekyler.

2. Snøkrystaller er sekskantet

Vi er vant til å tenke på snøkrystallene som stjerner, det er jo som regel sånn vi strikker dem eller klipper dem ut i papir. Men snøkrystaller ser faktisk ikke alltid ut som stjerner. De kan være små plater, de kan se ut som nåler eller søyler. Hvordan snøkrystaller ser ut avhenger blant annet av temperatur, som du kan se i bildet lenger ned. Snøkrystallene er likevel alltid sekskantet. Dette oppdaget man allerede på 1600-tallet, men hvorfor det er slik fant man ikke ut før på 1900-tallet. Det er ikke bare snøkrystaller som blir sekskantet, men nesten all naturlig is har sekskantede krystaller. Årsaken er at vannmolekylene binder seg på en helt bestemt, forutsigbar måte ved null grader. Jeg skal ikke prøve meg på å forklare hvorfor det er slik, men du kan jo gå til denne siden for å få en sånn passe lettlest forklaring.

3. Snøkrystaller påvirkes av temperaturen

Temperatur er viktig, sammen med luftfuktighet. Både for hvordan snøkrystallene vil se ut, og for hvordan snøen oppleves når den ligger på bakken. Når det er svært kaldt, ned mot -25 grader ser snøkrystallene ut som små søyler eller plater. De stjerneformede snøkrystallene vi synes er så fine, oppstår ved temperaturer på rundt -10 til -15 grader. På vei mot bakken faller de gjennom luftlag med ulik temperatur eller luftfuktighet, og dette kan påvirke hvor store eller små snøkrystallene og ikke minst snøfnuggene blir. Nærmer temperaturen seg 0 grader og det er mye fukt i lufta, kan snøfnuggene bli kjempestore. Da ser vi snøfnuggene dale sakte ned fra himmelen, og vi vet at snøen blir våt og kram og perfekt til å lage snøballer og snømenn. Litt forenklet kan vi si at det er fordi fuktigheten i og rundt snøkrystallene gjør det lettere for dem å feste seg til hverandre. At fuktigheten i lufta er både byggesteinene og limet for snøkrystallene og snøfnuggene. Når det er svært kaldt er det som regel også lite fuktighet i lufta, og det er mindre vann som fryser og fester seg til snøkrystallene underveis. Samtidig er det vanskeligere for dem å feste seg til hverandre og danne større snøfnugg.

Les mer: Se de mange ulike formene snøkrystaller kan ta

Nakaya-diagrammet over hvordan snøkrystaller formes
Nakaya-diagrammet ble utarbeidet av fysiskeren Ukichiro Nakaya på 1930-tallet i Japan. Bildet er hentet fra http://www.snowcrystals.com.

4. Ingen snøkrystaller er identiske – kanskje

Det sies at ingen snøkrystaller er identiske, og det er kanskje sant. Måten snøkrystaller formes på, fra de dannes i skyene til hvordan de påvirkes av temperaturen og fuktighetsinnholdet i atmosfæren mens de faller til jorden, tilsier at det sannsynligvis ikke finnes identiske snøkrystaller. Selv ikke snøkrystaller som er skapt i et laboratorium under like og kontrollerte forhold er hundre prosent identiske. De som forsker mye på snø bruker gjerne begrepet «identiske tvillinger». Når du sammenligner snøkrystaller i et mikroskop kan to stykker se like ut på overflaten, men de er ikke nødvendigvis identiske hvis du studerer dem i detalj. Det faller millioner milliarder snøkrystaller til jorden hvert år, og med så store mengder snøkrystaller skulle det normalt vært mulighet for å finne to stykker som var identiske. Selv om det er som å lete etter nåla i høystakken. Men snøkrystaller skiller seg fra hverandre på så mange store og små måter at sannsynligheten for å finne to som er hundre prosent identiske er tilnærmet lik null. Mens vi likevel er inne på hvordan snøkrystaller ser ut, bør det også nevnes at de ikke alltid er hundre prosent symmetriske. Så er det sagt.

Les mer: Se eksempler på snøkrystaller som er formet som identiske tvillinger i et laboratorium

5. Snø er ikke hvit

Hørt på maken, snø er ikke hvit! Neida, jeg forsøker ikke å lure deg. For snøkrystaller er faktisk transparente, eller rettere sagt gjennomskinnelige iskrystaller. Så hvorfor ser snøen hvit ut? Snøen rundt oss består av mange tusen snøkrystaller. Når lyset treffer disse krystallene som ligger hulter til bulter sendes det meste av lyset tvers igjennom og noe lys reflekteres. De mange tusen snøkrystallene reflekterer og sprer alt dette lyset videre i alle mulige retninger. Det er samtidig lite eller ingenting av lyset som faktisk absorberes, så det spres rundt med hele det synlige fargespekteret. Måten snøen sprer lyset på, og at dette lyset består av alle farger, og alle farger like mye, gjør at vi ser snøen som hvit. Hva betyr det forresten at lyset absorberes? Tenk på lyset som treffer løvet på trærne. Løvet absorberer, det vil si tar opp i seg, rødt og blått lys som ligger i hver sin ende av fargespekteret. Midten av fargespekteret reflekteres tilbake, og der dominerer grønt. Enkelt og greit.

Les mer: Her er en enkel forklaring på hvorfor snøen virker hvit

6. Det kan ikke bli for kaldt til å snø

Kan det være for kaldt til å snø, kan vi spørre oss. Av erfaring vet vi kanskje at det sjelden snør når det er svært kaldt ute. Men spørsmålet er egentlig et lurespørsmål. For at det skal snø er du avhengig av kald temperatur, altså under 0 grader, luftfuktighet og at luften stiger opp, slik den for eksempel gjør ved lavtrykk. Siden luften inneholder svært lite fuktighet jo kaldere den blir, eksempelvis under -20 grader, jo mindre blir også sjansen for at snøkrystaller kan dannes. Samtidig har svært kald luft en tendens til å være tung og stabil. Lite luft stiger dermed opp, som er en forutsetning for at det skal dannes nedbør. Så disse tre faktorene danner til sammen nedbørsfattige, og dermed snøfattige, værforhold. Det er altså ikke tilfeldig at Antarktis regnes for å være en ørken, med mindre enn 250 mm nedbør pr. år. Men alt dette betyr ikke at det ikke kan snø selv om det er svært kaldt, det betyr bare at sannsynligheten for snø er veldig liten.

Les mer: Hvorfor det ikke kan bli for kaldt til å snø

7. Det blir faktisk stillere med snø

Joda, det stemmer. Det blir faktisk stillere med snø. Kanskje ikke så overraskende for mange. De fleste som har vært alene ute i en snøtung skog, har sannsynligvis umiddelbart merket stillheten. Årsaken er at snø absorberer lyd. Snø kan bestå av opptil 90-95 prosent luft, som er særlig merkbart i lett løssnø. Når lyd treffer snøen, så fanges mye av lyden opp i luften i snøen istedenfor å reflekteres tilbake. Lyddemping måles på en skala fra 0 til 1, og snø måles normalt til rundt 0.6 på skalaen. Det betyr at 60 prosent av lyden absorberes, eller fanges av snøen. Men denne effekten blir mindre og mindre etter hvert som snøen pakkes sammen. Snøen inneholder mindre luft, og dermed reflekteres mer av lyden som treffer den. Så det blir altså mye stillere når skogen er full av løs, fin snø. Ja, bortsett fra når du går i den selvfølgelig. Da hører du den karakteristiske knirkende lyden som skapes når snøkrystallene presses mot hverandre mens du går.

Les mer: En fin tekst om hvordan alt blir stillere med snø

8. Du kan bruke snø til å holde deg varm

Det er helt sant. Snø kan være isolerende. Tenk bare på alle de små dyrene som lever gode dager under snøen i skogen. Siden snø kan inneholde opptil 90 til 95 prosent luft, fanges varmen fra jorda opp av snøen som ligger på bakken. Det betyr at det kan være langt varmere nede ved bakken der smådyrene befinner seg, enn det er i luften over snøen. For det er luften rundt kroppen som holder oss varme når vi er ute og går tur om vinteren, ikke klesplaggene i seg selv. Derfor er også ull suverent å bruke om vinteren. Ull er et luftig fiber som holder på mye av den varmen vi produserer mens vi går, eller løper for den saks skyld, og som vi stenger inne ved hjelp av et vindtett klesplagg ytterst. Snø fungerer litt som ull. I en snøhule for eksempel vil snøen fange og holde på varmen fra oss, slik at temperaturen holdes oppe selv om den synker utenfor. Denne effekten blir for øvrig dårligere jo mer kompakt snøen blir, jo mer kompakt snøen blir, jo mindre luft inneholder den, og det er til syvende og sist luften som holder deg varm inne under snøen. Bare pass på å ikke bli våt av snøen, for da vil du begynne å fryse!

Les mer: Snøens isolerende egenskaper

9. Snø kan gi deg skrekken

Noen har vannskrekk, noen har høydeskrekk og andre igjen har snøskrekk. Joda, snøfobi finnes og kalles chionofobi, av det greske ordet «chion» som betyr snø. Snøskrekk får som alle andre fobier ulikt utrykk hos ulike mennesker, men felles for mange kan kanskje være en særlig redsel for å bli innestengt i snø eller å fastne i snø.

10. Snø smelter ikke raskere når det regner

Regn kan selvfølgelig bidra til at snø smelter, men er nok ikke den viktigste faktoren. Det er kanskje overraskende, men sol og skyfri himmel er heller ikke en veldig effektiv måte å smelte snø. Det skyldes at solstrålene reflekteres av snøen, uten at de varmer den opp. For at snø skal smelte må den først varmes opp til smeltepunktet ved rundt 0 grader, og så må det tilføres ytterligere varme. I følge meteorologene er overskyet vær med varm vind, og en stabil temperatur på mer enn 0 grader gjennom hele døgnet, perfekte forhold for å snøsmelting om våren. Men før vi kommer dit, får vi nesten nyte snøen mens den er her.

Les mer: Meteorologene svarer på hva som gjør at snøen smelter raskere

PS. Informasjonen er forsøkt formidlet på best mulig måte fra mange ulike kilder. Forenklinger forekommer, som det heter, og da sikkert også noen unøyaktigheter. Klikk deg videre på en av lenkene for å lese mer om de ulike sidene ved den fascinerende snøen!