Det er ikke mye som skaper bedre turstemning enn et spennende, nydelig eller overraskende turmål. Gleden over å ha funnet et sted du har lyst til å besøke og forventningene som bygger seg opp når du nærmer deg. Det er en god følelse når du får en turopplevelse som overgår forventningene!

Det er ikke så viktig om det bare er en kort tur i nærskogen, eller om du må dra til nye og spennende turområder. Det viktigste er å kjenne turgleden på vei til et fint turmål.  Oslomarka er full av fine turmål, og her er 10 steder og turer jeg kan anbefale.

1. Oslos geografiske midtpunkt

«Det er ikke Karl Johan», skriver Lars Saabye Christensen, «som er Oslos sentrum. De breie gatene ligger i utkanten. Det er langt dit, du må si ifra hvor du går hvis du har tenkt deg i den retningen». Oslos sentrum, eller geografiske midtpunkt om du vil, ligger nemlig ved Nedre Blanksjø i Nordmarka. Dette lille, trivelige vannet som bare ligger et kort stykke på grusvei fra Sognsvann. Nå har riktignok Oslos midtpunkt flyttet på seg gjennom årene, men i 2014 ble statuen «Ta på Oslos balansepunkt» av Jon Gundersen avduket på det som offisielt er blitt Oslos geografiske midtpunkt. Den er laget i Nordmarkitt og viser omrisset av Oslo kommune, med midtpunktet markert med en liten pyramide i Groruditt. Nordmarkitten, med sin karakteristiske lyserøde farge, er for øvrig også fylkesstein for Oslo. Som Lars Saabye Christensen skriver; «Ikke verst å bo midt i en by hvor du kan bøye deg ned og plukke en neve blåbær»!

Turtips: Oslos geografiske midtpunkt ligger i kort avstand fra Sognsvann, langs grusveien sør for Nedre Blanksjø. Det kan for eksempel lett besøkes på en tur mellom Sognsvann og Ullevålseter.

Les mer om skulpturen «Ta på Oslos balansepunkt»

Skulpturen ved Oslos geografiske midtpunkt - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Skulpturen «Ta på Oslos balansepunkt» er plassert ved Oslos geografiske midtpunkt rett sør for Nedre Blanksjø i Nordmarka.

2. Eventyrtur over Grefsenåsen

Grefsenåsen, og de sørlige delene av Lillomarka, som Solemskogen, Linderudkollen og Årvollåsen, er et eldorado for fine nærturer. Det er den sørlige delen av Grefsenåsen som er mest i bruk, med et nettverk merkede og umerkede stier på kryss og tvers, i tillegg til lysløype, grusveier og ikke mindre enn to alpinbakker. Med dette anbefalte turforslaget holder vi oss mest mulig i skogen og får samtidig med oss noe av det beste Grefsenåsen og Grefsenkollen kan tilby. Her er vi innom uteliggerhytta til Harald Grande, utsiktspunktet på toppen av Grefsenkollen og det hele avsluttes med en flott utsiktstur langs kanten av Grefsenåsen. God tur!

Her finner du kart og turbeskrivelse til eventyrturen på UT.no!

Milorg hytta Roligheten på Krokskogen - Oslomarka - Krokskogen - Fantastiske marka
Milorg-hytta Roligheten lå godt skjult når skogen sto tett på hytteveggene.

3. Milorg-hytta Roligheten

Oslomarka ble brukt aktivt av milorg under den andre verdenskrig. Gårder og plasser som Fortjernsbråtan og Katnosa gård ble brukt som hovedkvarter og forlegninger. Kåterudmåsan i Østmarka, leikemyra på Krokskogen og mange andre steder i skogen ble brukt som slippsteder for våpen og utstyr fra England. Det ble også oppført hytter som kunne brukes til det illegale arbeidet; opplæring i våpenbruk og kommunikasjonsutstyr, men ikke minst som skjulesteder for mannskapet som tok imot slipp og fraktet våpnene og utstyret videre. Flere av diss skjulte hyttene som ble brukt, står fortsatt. En av dem står i de sørlige delene av Krokskogen, og ble kalt Roligheten. Denne hytta ble bygget vinteren 1944-45, og kom som et tillegg til i alle fall 5 andre skjulte milorg-hytter på Krokskogen. Hytta tilhørte milorg-gruppe 14.242 Hole og hadde køyeplass til 12 personer. Når vi inkluderer spisebordet. Hytta er blitt satt i stand av ildsjeler de siste årene, etter flere tiår med forfall.

Turtips: Hytta ligger to dalfører øst for By-flaksetra, og er lettest å komme til sørfra ved å ta av fra den blåmerkede stien omtrent halvveis mellom By-flaksetra og Finneflaksetra. En fin rundtur er å starte ved den lille parkeringen i enden av Krokkleiva på Sundvollen, og følge blåmerket sti retning Eldstangen og opp Manaskardet til By-flaksetra. Derfra videre på blåmerket sti mot Finneflaksetra, hvor du setter nesa nordover på blåmerket sti til Kongens utsikt og Krokkleiva. GPS-koordinatene til milorg-hytta Roligheten er; 60.02997, 10.29569 (WGS84) eller 572202, 6655456 (UTM 32V). Nøyaktighet 5 meter.

Vannhjulet ved Mønevann - Oslomarka - Østmarka - Fantastiske marka
Det rekonstruerte vannhjulet ved Mønevann i Østmarka.

4. Vannhjulet ved Mønevannet

Losbyvassdraget har vært utnyttet av skogbruket i uminnelige tider. Det første sagbruket i Losbyelva dukket opp på slutten av 1500-tallet. Det største og viktigste bruket var Østmorksaga, som ble bygd i 1864-65. Det var på tre etasjer og ble drevet av to vannhjul med en diameter på 7 meter. Et av vannhjulene er de senere årene blitt restaurert og står på sin opprinnelige plass i elva nedenfor dammen på Mønevannet og er en severdighet i seg selv. Det er for øvrig også utgangspunktet for kommunevåpenet til Lørenskog kommune.

Turtips: Vannhjulet ligger på østsiden langs Losbyelva, noen hundre meter fra demningen på Mønevannet. Du kan ta en avstikker til vannhjulet rett før du for eksempel starter på den korte eller lange Losbyrunden.

Utsiktstårnet på Svarttjernshøgda - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Det er god utsikt fra utsiktstårnet på Svarttjernshøgda i Nordmarka.

5. Svarttjernshøgda

Svarttjernshøgda er det høyeste punktet i Oslomarka med sine 717 moh. Fra toppen av utsiktstårnet har du god utsikt i alle himmelretninger. Vestover mot Jevnaker, østover mot Kolleren og innover mot Bislingflaka, sørover bl.a. mot Pershusfjellet. Svarttjernshøgda er i tillegg lett tilgjengelig og stien opp er ikke veldig krevende. Dette er en akkurat passe lang dagstur, som også turvante barn ned mot 6 år fint kan bli med på. Det er godt med plass på toppen, så ta med litt mat og drikke og skravlete turfølge.

Turtips: Ta turen en lørdag eller søndag formiddag fra utfartsparkeringen på Tverrsjøstallen på Jevnaker. Turen opp på grusvei og blåmerket sti tar rundt 40 minutter fra perkeringsplassen.

Skåbruene i Helvetesfossen i Myrtjernelva - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Ved lav vannstand i Myrtjernselva er skåbruene i Helvetesfossen godt synlig.

6. Helvetesfossen

Det var tømmerfløterne som i sin tid ga fossen sitt navn. Den gang ble dette stykket av Myrtjernelva ganske nøktern kalt Myrtjernhelvete. Tømmeret på vei ned fra Myrtjern til Gåslungen i Nordmarka satt seg ofte fast i store kvaser eller brakk tvert av, og gjorde en tung jobb tyngre. I dag ser vi bare sporene etter fløtningen, med skåttbruene som ligger i avsatser nedover og som gir Helvetesfossen sitt særpreg. Blåstien mellom markaplassene Liggeren og Gåslungen går et lite stykke langs fossen, men du kan også nærme deg fossen fra grusveien og betongbrua som krysset Myrtjernbekken rett nord for fossen. Rett nedenfor brua er det fine svaberg å sitte på ved lav vannføring, og mulighet til å nyte nistepakka til det konstante suset fra fossen og skogen.

Turtips: Den blåmerkede stien mellom Liggeren og Gåslungen følger den nedre del av Myrtjernselva og Helvetesfossen. En fin tur er å følge blåmerket sti rundt Øyungen, fra demningen opp til Liggeren, derfra videre til Gåslungen og tilbake til demningen på Øyungen. Alternativt følger du blåmerket sti fra Gåslungen over Kamphaug til Hammeren eller Sognsvann.

Finn flere fosser i marka: 7 fosser i Oslomarka

Utsiktstårnet på Raudfjell - Oslomarka - Romeriksåsen - Fantastiske marka
Utsiktstårnet på Raudfjell gir langstrakt utsikt over Romeriksåsen og Romerike.

7. Utsiktstårnet på Raudfjell

Turen opp til utsiktstårnet på Raudfjell er et lett tilgjengelig og trivelig turmål for turfolk i alle aldre. Utsiktstårnet er et av de nyeste i Oslomarka, med fantastisk utsikt i alle retninger. Her ser du mangfoldige kilometer østover over kulturlandskapet på Romerike og tvers over Romeriksåsen til Nordmarkas åser og koller i vest. Tårnet står i den østlige delen av Romeriksåsen, ved Eltonåsen, så rundt deg er det kilometer på kilometer med utmerket turterreng, og kort vei til DNT-hytta Bekkestua og Storøyungen. Det er godt med plass rundt tårnet til å slappe av og spise nista. Det er grusvei nesten hele veien opp til utsiktstårnet.

Turtips: Start turen på Øyungsvegen ved Eltonåsen i Nannestad, ta til høyre ved første kryss og fortsett i oppoverbakke til en snuplass. Kryss denne og fortsett på lett synlig men umerket sti i rundt 200 meter opp til utsiktstårnet.

Ta turen til Raudfjell. Her finner du kart og turbeskrivelse på UT.no!

Utløpet av tunnelen mellom Trehørningen og Helgeren - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Utløpet av tunnelen mellom Trehørningen og Helgeren i Nordmarka. Utløpet ligger i Sølvvika, nordøst i Helgeren.

8. Helgerentunnelen

Tunnelen mellom Trehørningen og Helgeren i Nordmarka er 879 meter med Oslo-historie, og en viktig brikke i det som senere er blitt kjent som «det store vanntyveriet». Tunnelen er en av flere som går mellom de store vannene øst i Nordmarka, som et ledd i arbeidet med å sikre vannforsyningen til Oslo og vannføringen i Akerselva. Arbeidet pågikk mellom 1899 og 1915 og ga en betydelig økning i nedbørsfeltet til Maridalsvannet. Tunnelen mellom Trehørningen og Helgeren ble påbegynt i 1901 og stod endelig ferdig i 1913, selv om vann ble ledet gjennom tunnelen allerede fra 1908. I tillegg til denne tunnelen, går det også tilsvarende tunneler mellom Gjerdingen og Store Daltjuven og mellom Store Daltjuven og Store Sandungen.

Turtips: Utløpet av tunnelen ligger nordøst i Helgeren, i Sølvvika. Ta en avstikker ned hit fra den blåmerkede stien som går mellom Trehørningen og Helgeren, enten du er på langtur fra Oslo eller Nittedal.

Les mer om «det store vanntyveriet» på NRK.no!

Utsikt mot Sundvollen og Røyse på vei ned Krokkleiva - Oslomarka - Krokskogen - Fantastiske marka
God utsikt mot Sundvollen og Røyse på vei ned Krokkleiva på Krokskogen.

9. Krokkleiva

Som et øksehugg i det mektige Krokskogenstupet ligger Krokkleiva ved Sundvollen på Ringerike. Folk har ferdes over Sundvollen og oppover stupet til Krokskogen i uminnelige tider, på vei til og fra Oslofjorden og gårdene på Ringerike. Den første skriftlige kilden vi kjenner fra Ringeriksveien over Krokskogen fra Sundvollen til Jonsrud i Lommedalen, er fra 1594. Men både Krokkleiva og denne delen av Krokskogen har sitt navn etter Kroksundet mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden, som har vært et sentralt fergested og trafikknutepunkt siden jernalderen. Sannsynligvis er det Nordkleiva som har vært den eldste ferdelsveien opp Krokskogenstupet, men fra 1807 ble Krokkleiva satt i stand som en del av stamveien vestover mot Bergen. Slike stamveier ble ofte kalt kongeveier fra 1700-tallet og utover, og Krokkleiva beholdt statusen som kongevei frem til rundt 1858 når en ny vei over Sollihøgda ble åpnet. Utover på 1800-tallet var Krokkleiva en turistmagnet, og både konger og kunstnere valfartet hit. Det manglet ikke på lovord om Kleiva, og både Henrik Wergeland og Åsmund Olavson Vinje skrev om vakre Krokkleiva; Krokskogens portal.

Turtips: Ta turen opp Krokkleiva og fortsett videre til Kongens utsikt, et flott og populært utsiktspunkt i denne delen av Krokskogen. Start gjerne ved den lille utfartsparkeringen ved starten av blåmerket sti opp Kleiva. På toppen holder du mot høyre og følger merket sti videre til utsiktspunktet. Det er i underkant av 2 kilometer til toppen av Krokkleiva og 1,5 kilometer videre til Kongens utsikt.

Les mer om den Bergenske kongevei over Krokkleiva

Utsikt over Dælivann fra Gråmagan - Oslomarka - B'rumsmarka - Fantastiske marka
Utsikten fra Gråmagan mot Dælivann og Oslofjorden.

 

Rester etter bygdeborg på Gråmagan - Oslomarka - Bærumsmarka - Fantastiske marka
Ikke en tilfeldig samling med steiner, men rester etter en tørrsteinsmur fra en bygdeborg.

10. Bygdeborgen på Gråmagan

Det er funnet 4 bygdeborger på Kolsås i Bærumsmarka, og en av dem ligger på kollen som kalles Gråmagan. De fleste bygdeborger i Norge, eller tjuveborger som de noen ganger kaltes, stammer fra folkevandringstiden mellom år 400 og 600 etter vår tidsregning. Typisk for de fleste bygdeborger, er at de er plassert på naturlige, bratte koller eller knauser som er utilgjengelige fra flere kanter. Den siden hvor adkomsten er lettest, eller naturlig mht. terrenget, finnes det rester etter tørrsteinsmur. I de fleste tilfeller er dette sannsynligvis kun et fundament for palisader, eller tømmervegger. Plasseringen av bygdeborgene er også ofte slik at de har god utsikt mot omlandet og gjerne på plasser av strategisk betydning. Tradisjonelt tenker en derfor på bygdeborger som festningsanlegg eller midlertidige tilfluktssteder, hvor gårdene eller boplassene i nærområdet kunne søke tilflukt og dekning ved uroligheter. Det er i økende grad satt spørsmålstegn ved dette. Bygdeborger kan ha hatt flere og andre funksjoner i sin samtid ut over det å brukes til forsvar, som for eksempel til religiøse ritualer.

Turtips: Gråmagan ligger rett i nærheten av både Dælivann og Søndre Kolsåstoppen, og det er mulig å kombinere alle tre på samme tur. Start sørfra på Gjettum og gå rundt Dælivannet før du følger blåmerket stil til Gråmagan. Derfra kan du fortsette på merket sti oppover til Sætertjern og videre til utsikten på Søndre Kolsåstoppen. Det er strålende utsikt også på Gråmagan, og god plass til å nyte utsikten og litt mat og drikke.