7 vanlige fuglesanger som er lette å lære

Å lære seg fuglesang er utfordrende. Det er jo så mange fugler som høres helt like ut. I alle fall er det sånn i starten. For meg har det vært til stor hjelp å konsentrere meg om fuglesang med spesielle kjennetegn eller særtrekk. Mange fugler har nemlig helt en spesiell sang og eller lyder. Da trenger jeg bare å lytte etter disse når jeg er på tur, så kan jeg kjenne igjen fuglesangen og fuglene.

Min anbefaling er altså å lære seg fuglesangene til noen få fugler først. Så her er mine 7 tips til vanlige fuglesanger du kan høre i skogen på våren og sommeren. Men husk at det tar tid å lære seg fuglesang, så en stor porsjon tålmodighet er helt nødvendig.

Jeg anbefaler på det varmeste at du tar et kurs i fuglesang i regi av Norsk ornitologisk forening i Oslo og Akershus.

Les mer om fugler på bloggen: 10 vanlige fugler på fuglebrettet om vinteren

1. Grønnfink

Vi starter med grønnfinken. Grønnfinken har en helt særegen lokkelyd. Det er en lang lyd, og høres omtrent slik ut; «tsjyyyyyyyyyyyyyiiiiiiiiii». Lokkelyden kommer med jevne mellomrom mens den synger om våren. Grønnfinken liker seg i skogbryn rundt bebyggelse og kulturlandskapet, så den er vanlig rundt hele Oslomarka. Når du først har lært lokkelyden, hører du den over alt. Sangen er det også verdt å lytte til. Sangen er en lang sammenhengende rekke av toner. Bare avbrutt av denne veldig spesielle lokkelyden. Noen ganger synger den ikke heller, men bare lokker.

Lokkelyden kan du høre her (du hører den 9, 12 og 19 sekunder inn i opptaket)

2. Bokfink

Bokfinken er den fuglen jeg mest forbinder med skogen, og da særlig barskogen i marka. Når du er på tur i skogen sent på våren og om sommeren, vil du nesten helt sikkert høre bokfinken synge. Hvordan kjenner du den igjen? Jeg pleier å sammenligne den med noe som faller ned en trapp! Sangen starter litt forsiktig med 3-4 klare, skarpe toner, før den øker og øker i tempo og ender sangen i en rask liten «krøll». Eller en skarp og tydelig kollbøtte kan vi også kalle det.

Lytt til bokfink-sangen her.

3. Gulspurv

«En-to-tre-fire-fem-seks-syyyyyyyv». Neida, gulspurven kan ikke telle. Men å telle til syv er kanskje den beste måten å kjenne igjen sangen til gulspurven på. Særlig er den lange syvende tonen avslørende. Den trekkes ut og går veldig tydelig opp i et tynt hviiin på slutten. Da kan det ikke være noen andre fugler du hører. Gulspurven trives i flokker i skogbrynet langs jorder og åkrer, så det er ikke uvanlig at du hører flere gulspurver som synger samtidig.

Lytt til gulspurv-sangen her.

4. Rødstrupe

Rødstrupen er en ekte komponist. Med sin sprudlende, boblende og oppfinnsomme sang er den en gledesspreder langs skogkanten og i skogen over hele Oslomarka. Et av de beste kjennetegnene for rødstrupe er at den sjelden eller aldri gjentar seg. Fugler som gulspurv, blåmeis, kjøttmeis og bokfink synger alltid den samme melodien. Rødstrupe derimot, finner nesten alltid på noe nytt å synge hver gang. Et annet kjennetegn er at den som regel tar seg god pause mellom hver gang den synger. Akkurat som om den lytter etter svar.  Rødstrupe kan forveksles med svarttrost, men er mye lysere i sangen enn svarttrosten.

Lytt til rødstrupe-sangen her.

5. Svarttrost

Mange forveksler fuglesangen til svarttrost og rødstrupe. Det er ikke så rart. For begge to er fantastiske sangere, og de starter gjerne å synge samtidig på våren. De har begge til felles at de nesten aldri synger det samme etter hverandre. Det er også det beste kjennetegnet på dem. Svarttrosten er melodisk og tidvis ganske bedagelig, med flotte myke fløytetone og rullende R-er. Den er dypere i stemmen enn rødstrupe. Sangen er nesten litt «slurete», som om den synger på innoverpust. Svarttrosten er mest aktiv om morgenen og i skumringen om kvelden. Ta deg tid til å lytte etter svarttrosten neste gang du tar en kveldstur.

Lytt til svarttrost-sangen her.

6. Blåmeis

Et av de tidligste vårtegnene er den lyse, trillende sangen til blåmeisen. Lenge før svarttrosten og rødstrupen kan du høre blåmeisen sitte i et tre eller en busk og synge en glad, sprudlende melodi. Allerede mot slutten av februar starter nemlig blåmeisen forberedelsene til hekkesesongen, og jakten på en passende plass for et rede. Sangen er lett gjenkjennelig. Den kjennetegnes av en lys «trille», det vil si flere toner som kommer raskt etter hverandre. Det starter med to lyse toner og deretter kommer den kjente «trillen». Ofte skrives sangen slik; «ti-ti-tu-tu-tu-tu-tu-tu». Noen blåmeiser synger ikke tonene så raskt, så da høres det litt annerledes. Opptaket det er linket til er et eksempel på det.

Lytt til blåmeis-sangen her.

7. Ringdue

Duekurring er lett gjenkjennelig. Men selvfølgelig kurrer duene i skogen på forskjellige måter. Så hvordan hører du forskjell på dem? Kunsten er å telle kurringer, rett og slett. Ringdue og skogdue er de to mest vanlige duene i Oslomarka, og som du ofte kan møte på turer. Av disse to er det ringdue som har flest kurringer. Du kan tenke på det som stavelser. Ringdue har 5 stavelser; «ko-koo-koo-ko-ko». Du vil høre ringduene gjenta dette mønsteret flere ganger etter hverandre. Skogdue derimot, har bare 2 stavelser som den gjentar i serie; «koo-hoh». Så hvis du bare følger godt med, skal det være mulig å skille dem fra hverandre.  

Lytt til ringduenes kurring her.

Lytt til skogduenes kurring her.