7 turer til huler i Oslomarka

Huler er spennende turmål, og spredt rundt i Oslomarka finnes det flere av dem. Noen er resultat av gasseksplosjoner for millioner av år siden, noen har vært bebodd, noen ble brukt av milorg under krigen og en har kanskje vært besøkt av bjørn.

Huler er jo mest spennende når du må lete litt etter dem. Jeg har derfor ikke laget noen turbeskrivelser, men gir deg heller koordinatene til hulene som du kan bruke på en GPS eller på karttjenester som Norgeskart.no. Nøyaktighet er 5 meter.

1. Bjørnehiet ved Hagahogget

Turen til bjørnehiet ved Hagahogget i Vestmarka er en populær og spennende tur for barna. Bjørnehiet ligger et steinkast fra den blåmerkede stien som tar deg til utsiktspunktet på Hagahogget, som er perfekt for en pause med noe godt å spise og drikke. Om hula som ligger øverst i et juv rett ved toppen faktisk har vært brukt av bjørn, er usikkert. Visstnok ble den siste bjørnen i Vestmarka skutt i 1780, og da oppe ved Ramsås. At hula er spennende er det uansett ikke tvil om, og det er jo lov å tenke seg at det kanskje en gang har vært bjønn her. Fra bjørnehiet kan du fortsette på den blåmerkede stien ytterligere et par hundre meter, og nyte den flotte utsikten fra toppen av Hagahogget.

Bjørnehiet finner du på denne lokasjonen (hint: gå inn fra nord):
59.84960, 10.38476 (EU89 Geografiske grader)
6635472, 577585 (EU89 UTM-sone 32)

2. Milorg-hula ved Smalvannet

Oslomarka ble brukt aktivt av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Skogområdene var et naturlig sted å etablere skjul og gjemmesteder, som kunne utnyttes til opplæring, kommunikasjon, mobilisering og ikke minst som lagringsplasser. Milorghula rett øst for Smalvannet i Østmarka ble brukt av Milorgområde 13130 som lagringsplass, og da gjerne til lagring av våpen, fra rundt 1943. Selve hula er et hulrom mellom flere store steinblokker som er rast ut fra fjellet, men det er romslig nok til at du kan stå inne i hula. Vær oppmerksom på at det fra tid til annen fortsatt går ras rundt hula.

Milorghula finner du på denne lokasjonen (hint: gå inn fra sør):
59.85349, 10.88706 (EU89 Geografiske grader)
6636600, 605711 (EU89 UTM-sone 32)

3. Finnegrotta ved Toresplassen

Det er mange fortellinger og sagn knyttet til skogfinnene på Krokskogen og i Nordmarka. Noen av dem er knyttet til Finnegrotta som ligger like i nærheten av Toresplassen på Krokskogen. Det sies både at den første finnen som kom til Krokskogen oppholdt seg her i lang tid, og at en skogfinne som begikk et drap gjemte seg her. Hula er fin som gjemmested, men at noen skal ha bodd her over lengre tid virker lite sannsynlig. Det som er sikkert, er at milorg brukte hula som gjemmested for våpen og utstyr etter et slipp ved Leikmyra ved nyttårstider 1944-45. Finnegrotta er et svært godt skjult hulrom under flere kampesteiner i en steinur på toppen av en liten høyde på Finnehøgda. Et navn som også er knyttet til skogfinnene på Krokskogen naturligvis.

Finnegrotta finner du på denne lokasjonen (hint: gå inn fra sør):
59.99768, 10.34296 (EU89 Geografiske grader)
6651913, 574909 (EU89 UTM-sone 32)

4. Krystallhula i Lensmannsdalen

Lensmannsdalen er et frodig dalsøkk i Vestmarka, og her inne finner du Krystallhula. Navnet har den visstnok fått av de store krystallene som finnes i vegger og tak, selv om det ikke lenger er så mange igjen av disse. Hula er flere meter bred men ikke så veldig dyp. Likevel er det mulig for en håndfull folk å holde seg tørre i hula dersom det er regnvær. Den er sannsynligvis resultat av et gassfylt hulrom, akkurat som Gommerudhula. De nedre delene av Lensmannsdalen er vernet som naturreservat sammen med Hagahogget og Furuåsen, og Krystallhula ligger rett innenfor grensen til reservatet.

Krystallhula finner du på denne lokasjonen (hint: gå inn fra sør):
59.85103, 10.37401 (EU89 Geografiske grader)
6635619, 576980 (EU89 UTM-sone 32)

5. Janhula ved Nautsundkollen

Et stenkast fra den blåmerkede stien over Nautsundkollen ved Spålen på Krokskogen, ligger et lite hulrom under noen kampesteiner. Historien forteller at her bodde Fleske-Lars i 7 år en gang på 1830-tallet. De muntlige fortellingene om Fleske-Lars er mange rundt hele Krokskogen, og noen ble samlet av Reidar Holtvedt i 1953. Fleske-Lars het egentlig Jan, men fikk kallenavnet Fleske-Lars fordi han vær fæl til å stjele mat fra plassene i marka og gårdene i bygda. En gang, skal fortellingene ha det til, klarte han faktisk å tømme et helt stabbur. Han skal ha vært flink til å dreie, og solgte trekopper og boller på gårdene og plassene. Andre forteller at Jan var svensk straffange, som hadde rømt og gjemt seg her oppe i skogen. Sannsynligvis har han heller ikke vært den eneste gjennom årenes løp. Denne hula var vinterhula til Fleske-Lars, mens han om sommeren bodde i et annet skjul ikke så langt unna. Fortellingene er mange, men det uansett ikke tvil om at Krokskogen og marka har vært tilholdssted for mange fargerike figurer gjennom historien. En av dem er Fleske-Lars.

Janhula finner du på denne lokasjonen (hint: rett sør for toppen):
60.14745, 10.50595 (EU89 Geografiske grader)
6668786, 583619 (EU89 UTM-sone 32)

6. Gommerudhula

Langs den merkede kulturstien på sørsiden av Eineåsen mellom Rykkin og Lommedalen ligger Gommerudhula. En rundt 6 meter bred eggeformet hule i fjellet. Det har foregått mye gruvevirksomhet på Eineåsen, som har satt spor i form av grøfter, skjæringer, groper og en hule. Denne hula derimot, er ikke resultat av gruvedrift. Den er opprinnelig et gassfylt hulrom i rombeporfyrlavaen. Fjellet rundt deg der du står består av bergarten rombeporfyr, og er et resultat av millioner av år med vulkansk aktivitet. Eineåsen ligger i utkanten av det som engang har vært en enorm vulkan, en såkalt supervulkan. Rombeporfyren du finner her er særegen for noen veldig få områder i verden, som Tanzania og Antarktis. Å gå inn i denne hula er dermed nesten som å gå inn i en tidsmaskin; et lite innblikk i hvordan jorda ble til.

Gommerudhula finner du på denne lokasjonen:
59.93589, 10.47946 (EU89 Geografiske grader)
6645195, 582676 (EU89 UTM-sone 32)

7. Nilsehula i Tjuvdalen

Nilsehula ligger i Østmarka, i Tjuvdalen mellom Nilsåsen og Svarvestolbrenna. Også denne hula er et naturlig hulrom under noen store steinblokker. Her er det fortsatt rester som vitner om at hula har vært i bruk over lengre tid, selv om den ikke gir all verden med ly for vind og vær med mindre man sitter helt innerst. Navnet har hula antagelig fått etter Nilsåsen, som du følger langs åssiden på blåmerket sti på vei fra Nordre Skytten og videre nordover i retning Mariholtet. Nilsehula er et spennende sted å stoppe på Elvågarunden fra Mariholtet til Gullsmeden, over til Nordre Skytten og videre tilbake til Mariholtet.

Nilsehula finner du på denne lokasjonen:
59.86400, 10.92575 (EU89 Geografiske grader)
6637833, 607844 (EU89 UTM-sone 32)