Dette må du vite om å gå på do i skogen

Etter å ha gått på kryss og tvers i Oslomarka denne sommeren, må jeg dessverre konkludere med at alt for mange turfolk ikke vet hvordan de skal gå på do i skogen. Bommelommer ligger tett på stier og overnattingsplasser. Og toalettpapir brukes til å markere i terrenget hvor du kan finne dem. I tilfelle det er noen som skulle være interessert, nemlig. Kompetansenivået er med andre ord lavt hos alt for mange.

Jeg er glad for at Norsk Friluftsliv tar til orde for en holdningsendring som er overmoden i Norge. Det handler om hvordan vi forholder oss til avføring, toalettpapir og våtservietter som i dag ukritisk spres av turfolk som bæsjer – og tisser – i naturen. Det handler om grunnleggende ferdigheter i, og holdninger til, sporløs ferdsel. Ferdigheter og holdninger som blir helt avgjørende etter hvert som stadig flere oppsøker naturen for å oppleve naturen og friluftslivet.

Det trengs altså en god del folkeopplysning om hvordan man går på do i skogen, og særlig om hvordan man bæsjer i skog og mark. Her skal jeg derfor komme med en rekke tips slik at du med en god porsjon selvtillit kan bæsje trygt og sporløst i skogen!

Les om sporløs ferdsel: Hva er egentlig sporløs ferdsel

1. Hva er beste praksis for å gå på do i skogen?

Her må vi hente inspirasjon fra amerikanerne som har kommet mye lenger på dette med sporløs ferdsel enn vi nordmenn har. Ikke overraskende naturlig nok. Verdens første nasjonalpark, Yellowstone nasjonalpark i USA, som er på størrelse med Rogaland fylke, har i overkant av 4 millioner besøkende årlig. Når Yellowstone nasjonalpark har rundt 445 besøkende pr. år pr. kvadratkilometer, er det klart det er smart med noen retningslinjer. Ikke minst når det gjelder å bæsje i naturen. *

Det er 3 enkle steg når du skal bæsje i skog og mark:

1. Gå langt nok bort fra steder folk ferdes

Gå minst 50 meter bort fra vann, elver, bekker, merkede og umerkede stier, overnattingsplasser eller rasteplasser. Hensikten her er selvfølgelig at du skal unngå å bæsje på steder der folk normalt ferdes, samtidig som det er fornuftig å unngå at bæsjen, og avføringsbakteriene som følger med, unødvendig renner ut i bekker og vann. Dette gjelder naturligvis også hvis du bare skal tisse.

2. Grav et dohull som er rundt 15 cm dypt. Dekk til hullet når du er ferdig

Av egen erfaring vet jeg at det er åpenbare fordeler med å grave dohullet før man bæsjer. Det blir rett og slett litt griseri når du må gjøre det etterpå. Det finnes ingen unnskyldninger for ikke å grave et dohull, selv om du ikke rekker å gjøre det først. Husk å grave dypt nok og så bruker du samme jorda til å dekke til når du er ferdig. Mange legger også noen steiner over slik at for eksempel hunden ikke graver det opp etterpå.

3. Toalettpapir og våtservietter tar du med hjem

Våtservietter skal alltid tas med hjem eller til nærmeste søppelkasse. Våtservietter er ikke papir, men er som regel laget av plastbaserte fibre. Å legge igjen våtservietter i skogen er med andre ord like ille som å kaste fra seg engangsbestikk. Med toalettpapir har du tre alternativer: 1) grav toalettpapiret ned sammen med bæsjen, 2) brenn toalettpapiret dersom du har tilstrekkelig fyr på båler eller 3) ta med deg toalettpapiret hjem eller til nærmeste søppelkasse. Husk uansett at toalettpapir inneholder lim og flere kjemiske stoffer, så jo mindre det finnes av det i skogen jo bedre.

Husk at toalettpapir og våtservietter alltid skal tas med hjem eller til nærmeste søppelkasse når du har tisset i skogen.

2. Hvilken posisjon er best for bæsjing i naturen?

Her må jeg først og fremst lene meg på personlig erfaring, og mange har sikkert egne preferanser. Jeg vil tipse om 5 velbrukte posisjoner for å bæsje i skogen.

1. Diagonalen

Denne posisjonen er en god allrounder. Den kan brukes i både tett skog og åpent lende. Sett deg på huk med føttene diagonalt, med god avstand og med vekta litt fremover. Det er viktig å komme så nær bakken som mulig med rumpa, da har du bedre kontroll. Ta tak i den bakre bukselinningen og trekk buksa fremover, så du unngår å bæsje på buksa. Husk å sikte på dohullet du har gravd.

2. 90-grader’n

Denne posisjonen er også ganske enkel. Du lener deg med ryggen mot et tre, en stein eller en fjellvegg med hofter og knær i rundt 90 grader, men gjerne i litt romsligere vinkel for å få god avstand mellom buksa og dohullet. Dette er en usedvanlig enkel og behagelig stilling som er perfekt på skogsturer. I tillegg er det superenkelt å treffe på dohullet.

3. Klemmer’n

Denne posisjonen ligner mistenkelig på 90-gradern, bare reversert. Her holder du den ene eller begge hendene rundt et robust tre, eller greiner, og lener overkroppen og rumpa bakover til du sitter i omtrent 90-graders stilling. Beina må ofte plasseres på hver side av trestammen. I denne posisjonen avlaster du beina med å bruke armene til å holde deg i posisjon. Det er også enkelt å trekke seg opp av posisjonen når du er ferdig. Husk å sikte på dohullet og ha god avstand til buksa.

4. Edderkoppen

Denne posisjonen ligner også på 90-grader’n, men kan brukes når du ikke har noe å lene ryggen din mot. Her bruker du istedenfor armene til å støtte deg med mot en større stein eller lignende. Stå med ryggen til, len deg litt bakover og plasser begge armene bak deg mot en stein, trestamme eller noe annet stødig. Beina gir du en vinkel et sted mellom 90 og 45 grader slik at du får god nok avstand med buksa. For bedre kontroll gir du hoftene en liten knekk, slik at det blir lettere å treffe på dohullet. Det kan være litt vrient å komme seg «opp av» posisjonen igjen når du er ferdig.

5. Latrina

Skal du være et sted over flere dager eller dere er mange som er på tur sammen, kan det lønne seg å grave en latrine. En latrine er nærmest en veldig enkel utedo, hvor du sitter på en trestokk eller stein omtrent som om du sitter på utedoen. Finn en passende trestokk eller stein dere kan sitte på og grav en passe lang grøft, minimum 15 cm dyp. Start i den ene enden og beveg dere bortover i grøfta etter hvert som det fylles opp. Strø på jord og dekk til underveis.

3. Hvilket utstyr bør du ha med i tursekken?

Du trenger ikke så mye utstyr for å være godt forberedt på toalettbeøk i naturen. Nytt for mange er kanskje den såkalte dospaden, som kan være svært nyttig å ha i sekken.

1. Dospade

Dospade er kanskje noe som er ukjent for de fleste. Det er egentlig bare en robust plastspade eller hagespade som gjør det enklere for deg å grave et dohull. De av oss som vanligvis har brukt dyrbar tid med trepinner i et forsøk på å grave et hull, setter umåtelig stor pris på en god dospade. Det finnes ulike varianter og produsenter, selv bruker jeg for øyeblikket en veldig god variant fra GSI. Den er robust, spiss og med serraterte kanter som gjør det enkelt å grave med den. Jeg har ikke sett noen norske butikker eller netthandlere som har dospade, dessverre, men de kan selvfølgelig kjøpes i utlandet fra for eksempel Amazon.

Her er et par tips:
GSI Outdoors cathole trowel
Coghlans back packers trowel

Hovedbildet i bloggposten viser blant annet en dospade fra Coghlan (oransje) og GSI (tansparent).

2. Toalettpapir

Hvilken type toalettpapir som er best å ta med på tur i skogen er det ulike meninger om. Resirkulert toalettpapir inneholder mer lim enn toalettpapir med mye såkalt «nyfiber». Hva det betyr for nedbrytningstiden er jeg usikker på. Det viktigste er å unngå parfymert toalettpapir. Husk også at du fint kan bruke mose eller gress – eller stein i et nødstilfelle – som du finner rundt deg. Litt myk torvmose etter duskregn er for eksempel helt suverent.

3. Håndsåpe og antibac

Hygiene er viktig også når du er på tur. Etter dobesøket er det greit å ha håndsåpe eller antibac lett tilgjengelig. De aller fleste velger å bare ha med antibac, men håndsåpe kan også være kjekt å ha. Husk at håndsåpen må være biologisk nedbrytbar.

4. Lynlåspose

Lynlåsposer, eller ziplock-poser, er utrolig praktiske, og kan brukes til å samle alt «doutstyret» på en plass. Husk å ha med en ekstra lynlåspose som du bruker til å samle opp toalettpapir og våtservietter, som du tar med hjem eller til nærmeste søppelkasse.

* Til sammenligning hadde for øvrig Jotunheimen nasjonalpark, basert på DNT sine tall for antall overnattinger, rundt 63 besøkende pr. kvadratkilometer sommeren 2018.