by Det skrives og snakkes mye om sporløs ferdsel og allemannsretten, men hva er egentlig sporløs ferdsel. Hvis vi ser bort fra at sporløs ferdsel er nedfelt som en plikt i friluftsloven for alle brukere av utmark, handler sporløs ferdsel for meg om å redusere den akkumulerte effekten ved lang tids aktivt bruk av naturen. Sporløs ferdsel handler altså om bevaring av naturen. Sporløs ferdsel handler om en frilufttradisjon basert på en bevisst ferdselskultur og kunnskap og ferdigheter som gjør at vi ferdes sporløst, for å fritt sitere forfatterne Ivar Mytting og Annette Bischoff.
En Synovate-undersøkelse fra 2011 viste at 415.000 innbyggere brukte Oslomarka mellom oktober 2010 og oktober 2011. En økning på 5 % fra 2004. At mange bruker Oslomarka er både bra og hyggelig, men det understreker bare viktigheten av sporløs ferdsel. Satt på spissen kunne vi sagt at hvis du er usikker på hva du skal gjøre eller hvordan du skal opptre i naturen, er det bare å tenke «hva hvis 21.000 andre gjorde nøyaktig det samme?». Da blir selv veldig små ting, som å kaste fra seg tyggispapir eller bananskall langs stien, veldig fort store og viktige.
Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. – Friluftsloven §11.
Skal vi bevare de gjenværende naturverdiene i Oslomarka, betyr det at vi må ta hensyn til naturen når vi bruker den. Jo mere bruken øker, innenfor et stadig mindre areal, desto større blir behovet for at hver enkelt tar hensyn til naturen gjennom prinsippet om sporløs ferdsel. Økt bruk betyr økt slitasje, og sporløs ferdsel har som hensikt å redusere slitasjen på naturen, slik at vi tar vare på både natur- og opplevelsesverdiene.
Her er 10 tips til sporløs ferdsel i praksis. Vi kan kanskje kalle dem turvett-reglene?
1. Etterlat ingen spor
Ferdselskultur er et viktig stikkord for sporløs ferdsel. En bevisst ferdselskultur hvor vi har tilegnet oss kunnskap og ferdigheter som gjør at vi naturlig ferdes sporløst. En ferdselskultur, uavhengig av om vi er på en kort sykkeltur i skogen eller på helgetur i telt, hvor vi etterlater oss minst mulig spor, og ikke mer enn nødvendig. Spor kan være alt fra en ny bålplass til avhugde greiner på en gran, eller rett og slett søppel i form av emballasje, dopapir, fiskesnøre, matrester m.v. Sporløs ferdsel handler med andre ord om hensyn, kunnskap og ferdigheter.
Klarer vi å etterleve et tur- og friluftsliv som ikke setter mer spor i naturen enn nødvendig, tar vi også hensyn til naturen og det som lever i den – naturlandskapet og det mangfoldet av arter som er i finstemt balanse med miljøet rundt seg
2. Planlegg turen og vær forberedt
Sporløs ferdsel starter med gode forberedelser. Bruk et kart til å gjøre deg kjent med området hvor du skal på tur; sjekk merkede løyper, se etter hvor det kan være gode leir- og bålplasser – hvis dere skal ut med telt eller hengekøye for eksempel. Selv om dere ikke skal langt eller overnatte i naturen, så følg uansett med på været i dagene før turen. Kommer det mye regn der du skal ut på tur, må dere passe på å velge riktig fottøy. Kanskje legger du om på turen, enten den er til fots eller på sykkel, for å unngå de våteste stiene. Det er nesten alltid vått eller sølete på skogsstiene i Oslomarka. Det er viktig å kle seg deretter. Enten dere skal på dagstur eller overnattingstur, lønner det seg også å planlegge maten. Ikke ta med mer enn man gidder å bære med seg hjem igjen. Vurder også mengden emballasje dere tar med ut på tur. Pakk gjerne om på maten. Unngå å pakke med luft!
3. Ta med deg søppelet hjem
Det enkleste tiltaket for å ferdes sporløst, er å ta med alt søppel hjem igjen. Har vi tatt det med ut på tur – skal vi ta det med hjem fra tur. Husk alltid å ta med en søppelpose på turen, det gjør det enklere å samle opp søppelet etter hvert som det oppstår. Papirsøppel kan normalt brennes på bålet, i perioden utenom det generelle bålforbudet. Men husk at fiskesnøre, plast generelt og for eksempel våtservietter ikke er brennbart på bål. Det finnes ingen unnskyldning for å la for eksempel våtservietter, hermetikkbokser, aluminiumsfolie, matpapir, plastposer og plast generelt, fiskesnøre eller melke- og juicekartonger bli liggende igjen i naturen.
4. Ikke kast fra deg mat
Sporløs ferdsel betyr også at vi ikke kaster fra oss mat i naturen. Enten det er rester fra middagen, epleskrotter eller appelsin- og bananskall. Å kaste fra seg matavfall i skogen er ikke som når vi komposterer mat. Det grunne, næringsfattige humusdekket du finner i det meste av Oslomarka er så surt at det tar svært lang tid å bryte ned matrester. Appelsinskall tar for eksempel opp mot 2 år før det er forsvunnet. Et annet viktig hensyn er at det heller ikke er smart å venne dyr til at de kan finne mat på velbrukte teltplasser. La dyrene finne sin egen mat, og så tar vi med oss vår egen hjem igjen.
Prinsippet om sporløs ferdsel gjør noe med den måten vi tenker på. Gjennom å etterleve prinsippet om sporløs ferdsel skjerper vi oppmerksomheten på naturen rundt oss og samspillet med naturen.
5. Hold deg til stien
Stiene og veiene i skogen er noen av de mest synlige sporene vi etterlater oss i naturen. I Oslomarka har folk og fe vandret og gått i mange århundrer, og mange av disse gamle ferdselsveiene bruker vi fortsatt. Enten som skogssti eller skogsbilvei. Det omfattende nettet med skogsstier i Oslomarka betyr også at det må tas hensyn for å unngå unødvendig stor slitasje på vegetasjonen langs stiene. Enten vi sykler eller går er det en god regel at vi alltid skal ferdes midt på stien. For de av oss som ferdes på stiene til fots, betyr det å velge riktig fottøy til turen. Stiene i Oslomarka er som regel bløte og sølete, så sporløs ferdsel betyr at vi kun velger fottøy som kan bli vått og sølete.
6. Bruk etablerte leir- og bålplasser
Sporløs ferdsel betyr at vi bruker allerede etablerte leir- og bålplasser. De er det også mange av i Oslomarka. Mer eller mindre alle populære store og små vann har minst én etablert leir- og bålplass. Bruk vi en av disse, så reduserer vi slitasjen på skogen rundt vannene. Særlig gjelder dette hvis vi reiser flere i en gruppe, kanskje med både to eller tre telt eller med hver vår hengekøye. Når en gruppe slår opp leir samme sted er det vanskelig å ikke slite ned vegetasjonen såpass at sporene blir synlig etter at vi har reist videre. Da er det også enkelt for de som kommer etter oss å benytte samme plassen. Ivar Mytting og Annette Bischoff poengterer noe viktig i sin bok: Vi kan heller holde oss til de plassene som allerede er tatt i bruk, selv om de ikke er de beste med tanke på vår egen komfort og trivsel eller gir det rette villmarkspreget.
7. Gå på do i god avstand
Å gå på do i god avstand til der folk ferdes eller oppholder seg handler mer om normalt, god folkeskikk enn om sporløs ferdsel. Og så handler det ikke minst om hygiene. Toalettbesøk bør gjøres minimum 25-30 meter bort fra sti, leirplass eller nærmeste vann/bekk/elv/drikkevannskilde. Skal du bæsje, grav et hull på forhånd som er 15-20 cm dypt. Legg gjerne dopapiret eller det du har brukt til å tørke deg, opp i hullet. Jorden vi har gravd opp og lagt til siden, bruker vi til å fylle igjen dohullet. I perioden utenom bålforbudet, og når det ikke er svært tørt i terrenget, brenn gjerne opp papiret i dohullet eller på bålet. Når vi er flere som drar på tur sammen, så blir vi på forhånd enige om hvor toalettet skal være og bruker alle det samme dohullet. En plastspade er nyttig å ha med seg for å grave skikkelige dohull.
8. Ikke skade planter og trær
Sporløs ferdsel betyr å unngå så langt det er praktisk mulig å skade eller ødelegge vegetasjonen. Enten det er når vi tenner bål eller ferdes langs stiene. Sporløs ferdsel betyr også at vi har gjort oss kjent med bestemmelsene som gjelder for de ulike vernetypene landskapsvernområde, naturreservat eller nasjonalpark. I de disse områdene er det som regel ikke lov til å skade vegetasjonen eller plukke med seg for eksempel blomster. Vi ødelegger heller ikke trær og annen vegetasjon runde leir- eller bålplassen, ved å hugge granbar til liggeunderlag eller hugge ned hele trær for å bygge gapahuk, eller for å legge på bålet. Har vi ikke med oss en vedkubbe eller to, bruker vi tørrkvist vi finner på bakken. Vi vet at tusenvis av insekter og dyr er avhengig av døde trær, så vi hugger ikke opp læger bare for å holde varmen en kveld. Vi har med presenning eller tarp hvis vi vil ligge i gapahuk. Når vi bruker hengekøyene er vi påpasselige med å sikre oss at vi ikke skader barken på trærne, for eksempel ved alltid å bruke såkalte tre-vennlige stropper. Vi skjærer eller hugger ikke i barken på friske trær
Til vår friluftslivstradisjon hører det med å utvikle en bevisst ferdselskultur og ha kunnskap og ferdigheter som gjør at vi kan ferdes sporløst.
9. Ha respekt for dyrelivet
Sporløs ferdsel betyr å ikke forstyrre eller uroe dyr eller fugler unødig. Særlig gjelder dette i parrings- og hekketiden. Vi respekterer båndtvangen. Vi holder god avstand til ville dyr, og iakttar dem på en avstand som gjør at de ikke føler seg truet eller endrer atferd. Vi er også bevisste på at høye lyder og støy påvirker dyrelivet rundt oss når vi har slått leir. Vi tar med oss maten vår hjem, og unngår ufrivillig fôring av ville dyr. Er vi på jakt, bruker vi ferdighetene og erfaringene våre til å unngå unødig skadeskyting
10. Ta hensyn til andre som er på tur
Sporløs ferdsel betyr å ha respekt for andre som også bruker naturen, og som ønsker seg et naturlandskap som ikke er nedslitt og forsøplet. De fleste som bruker naturen, søker seg ut for å oppleve ro og stillhet. Vi sørger derfor for å begrense støyen når vi raster eller har slått leir, da det forringer andre turgåeres eller syklisters naturopplevelser.
Sitatene i denne bloggposten er hentet fra boka “Friluftsliv” av Ivar Mytting og Annette Bischoff.
18 thoughts on “Hva er egentlig sporløs ferdsel?”