by Truger er utrolig morsomt for både korte og lange turer vinterstid. En stor fordel med truger, er at du strengt tatt ikke trenger noen oppæring for å bruke dem. Det er bare å feste dem på vinterstøvlene og så er du klar for tur. Ikke rart at truger blir stadig mer populært som et alternativ til ski.
Truger passer til alle, men ikke alle truger passer til deg. Så hvordan velger du riktige truger?
Her er en komplett guide til hvordan du kan velger riktige truger for deg!
Les også: 5 praktiske tips for å komme i gang med truger
1. Ingen truger passer til alt
Du må bare akseptere at ikke alle truger passer til alt. Det er altså under hvilke forhold du sannsynlig kommer til å bruke trugene mest, du må vite noe om aller først. Skal du gå toppturer på fjellet? Gå i kupert skogsterreng? Bruke dem sent i sesongen på våt snø og skare? På jakt? Jeg kommer tilbake til dette i hvert av punktene under.
2. Hvilke sko skal du bruke?
Hvilke sko du vil bruke på turene har betydning for hvilken binding som passer best, og dermed også for valget av truger. På trugeturer kan du fint bruke de gode fjellstøvlene du har i skapet. Eller kanskje foretrekker du varme, kraftige vinterstøvler fra for eksempel Sorel, Kamik eller Baffin. Det viktigste er at skoene er vanntette, holder deg varm og går over ankelen. Middels høye tursko går fint, men bruk høye gamasjer for å holde snøen ute.
Har du ikke bestemt deg for hvilke sko du skal bruke, eller du har flere ulike sko du ønsker å bruke, får du ikke gjort annet enn å velge en binding som passer best mulig.
3. Velge riktige bindinger
Når du har funnet ut av skoene, kommer valget av bindinger nesten av seg selv. De aller fleste truger kommer i dag med brede bindinger som passer for både fjellsko og store vintersko. Hensikten med bindingen er å holde foten stram og stabil på trugen mens du går. Gode eksempler på vanlige bindinger ser du på modellene Tubbs Journey, MSR Trail-truger, Fimbulvetr Trail og Atlas Apex. Her brukes remmer for å lage en fleksibel binding som holder foten godt festet til trugen. Remmene bør minimum gå 2 ganger over foten.
En enda større fordel for stabiliteten er det om bindingen strammer godt øverst på foten. Gjerne en binding som dekker hele oversiden av foten. Da vil du få en opplevelse av at foten og trugen «går i ett». Det kan bety veldig mye særlig i kupert terreng. Eksempler på slike bindinger er Tubbs Mountaineer, Atlas Apex-mtn og Atlas Helium-mtn. Skal du gå lange, gjerne krevende turer for eksempel i forbindelse med jakt, er det absolutt anbefalt å velge en slik binding. De er dyrere, men turen vil sannsynligvis bli mer behagelig.
Særlig sidestabilitet er også et spørsmål. Noen foretrekker stor fleksibilitet i trugene, andre vil gjerne ha en litt stivere truge og stabile bindinger. Dette er bindinger som har et strammere feste mot trugenes ramme. Eksempel her er Tubbs Mountaneering. Dette har også sine fordeler, men for mange vil ikke den ekstra prisen forsvare et slikt valg. Det er nok først og fremst for dem som skal gå lengre turer, med tyngre oppakning, hvor en stabil binding gir ekstra sikkerhet og mindre slitasje på beina.
Bindinger vil oppleves forskjellig for alle. En type binding vil stramme på alle de feile stedene for en person, men oppleves som behagelig for en annen. Noen synes at bindingene til Fimbulvetr eller MSR er klønete, mens andre synes det motsatte.
Det viktigste er at du finner en binding som er lett for deg å bruke med vinterhansker eller votter, og som ikke strammer og oppleves som ubehagelig på foten.
Et godt tips er å starte med å prøve ut Tubbs Journey. Dette er en enkelt binding, som er tilstrekkelig stabil, i alle fall om du er nybegynner og ikke forventer at du skal gå veldig lange, krevende turer.
4. Velge riktig størrelse på trugene
Å velge riktig størrelse på trugene er kanskje det folk lurer mest på og sliter mest med. Her er det heller ikke noe fasitsvar på hva som er riktig.
Å velge størrelse handler om bæreflate, dvs. trugenes bæreevne. Hvorfor er det viktig? Bæreflaten betyr noe for hvor dypt du synker ned i snøen når du går. Hvor dypt du synker ned avhenger av to faktorer; 1) av snøen og 2) din egen vekt inkludert sekk og utstyr du bærer.
La oss ta snøen først. I løssnø synker du uansett ned, men hvor dypt du synker avhenger av størrelsen på trugene (bæreflate) og din egen vekt inkludert utstyr. Små truger og tung vekt betyr at du synker veldig dypt, og vil få en tung tur. Store truger og tung vekt betyr at du ikke synker så dypt og får en lettere tur. I våt, kompakt, gjerne isete snø derimot er ikke bæreflate avgjørende, siden snøen er så hard uansett at du ikke synker særlig ned i den. Du kan altså ta mindre hensyn til tung vekt i våt, kompakt snø, når det gjelder bæreflate. Det samme gjelder om du går på ferdig opptråkkede spor og stier.
Ulempen med store truger merker du først og fremst i kupert skogsterreng. Da kan de være utrolig klønete og vanskelige å manøvrere. Går du på fjellet hvor det er relativt flatt, er ikke dette et stort problem. Derfor bør du ha tenkt igjennom hvor du kommer til å bruke trugene mest, før du kjøper dem.
Truger kommer i 3 størrelser, og størrelsene er oppgitt i tommer (inches). De minste ligger på 22-26 tommer. Mellomstore truger ligger på 27-30 tommer og de største trugene ligger rundt 35-36 tommer. Produsentene oppgir en anbefalt bærevekt for trugene, men som vi har sett stemmer ikke nødvendigvis denne anbefalingen (husk dette med snø og vekt på utstyr).
En tommelfingerregel er at de små og mellomstore trugene er gode valg for kvinner, og de mellomstore og store er gode valg for menn. Men hvordan velger du riktig størrelse?
Hva betyr alt dette for valg av størrelse på trugene?
La oss vurdere størrelse for damer først.
Normalt vil en truge på 22-26 tommer være passende for damer. Er du høy og tung kan en mellomstor truge på 27-30 tommer være mest hensiktsmessig. Samme hvis du skal gå mye i løssnø med tung oppakning. Da bør en mellomstor truge vurderes, siden du ikke vil synke så dypt i snøen. Ulempen er selvfølgelig at de er større, bredere og ikke like smidige. For våt, kompakt eller skaresnø vil små truger på 22-26 tommer normalt være godt nok selv om du har tung oppakning. Går du mye i kupert skog kan du altså likevel velge truger på 22-26 tommer og være forberedt på at det kan være litt tungt å gå langt i løssnø. Er du litt kort i beina, vil jeg uansett anbefale en truge på 22-26 tommer.
Så kan vi vurdere størrelse for menn.
Normalt vil en mellomstor truge på 27-30 tommer være passende for de fleste menn. Er du høy og tung og liker å bære tungt, bør du velge en stor truge på 35-36 tommer. Turer i løssnø med tung oppakning tilsier at en stor truge bør velges fremfor en mellomstor truge, men dette er ikke strengt nødvendig ved bruk i stort sett hard og kompakt snø. Eller dersom du regner med å gå i etablerte spor. Går du mye i kupert skog vil det være en fordel med en mellomstor truge, mens bæreflaten på en stor truge er god å ha på fjellet.
Jeg har forsøkt å oppsummere dette i denne figuren:
Uansett kjønn er det viktig å ha et realistisk forhold til hvilke turer du kommer til å gå med trugene. De fleste vil nok bruke trugene over korte avstander (3-5 kilometer) og med dagstursekk. Kanskje med en sekk for 1 overnatting. Da vil små truger på 22-26 tommer normalt være riktig størrelse for damer og mellomstore truger være riktig størrelse for menn. Med unntak av de høyeste og kraftigste som sannsynligvis bør gå opp en størrelse.
5. Hva med stegjern?
Truger er utstyrt med noe som heter stegjern under bindingen. Mange truger har også taggete skinner i stål enten bak på trugen, eller langs store deler av kanten. Hensikten med stegjernene er å sørge for at du får best mulig grep mot underlaget. Det kan være stor forskjell i hvordan stegjernene er utformet. Noen er veldig kraftige med store tagger, andre er mindre.
De kraftigste stegjernene er først og fremst ment for hard, skarete og isete snø, som du ofte møter på fjellet. Da har du behov for svært godt feste mot underlaget. Mindre stegjern passer best for løsere og våt snø, hvor behovet for slikt feste ikke er like stort. Tenk brodder og is. Brodder er mest effektive på is. I løssnøen er de egentlig bare dødvekt. Det samme prinsippet gjelder for stegjern på truger. Så ikke velg stegjern som er kraftigere og tyngre enn du strengt tatt trenger.
Truger med kraftige stegjern har ofte også taggete skinner. Hensikten med disse er å sørge for at trugene får best mulig feste på hard, skarete og isete snø. Sammen med stegjernene sørger de for at du ikke sklir så lett på underlaget. Skinner er også fort unødig ekstra vekt dersom du først og fremst går turer i løssnø, eller våt snø.
6. Hva med hælløfter?
Mange truger kommer med såkalt hælløfter. Dette er en liten sammenleggbar bøyle rett under hælen på skoene. Hva den er god for? Tenk deg at du skal gå opp en alpinbakke. Underlaget er kompakt, og du går i jevn oppoverbakke over lengre tid. Da er hælløfter nyttig. Hælløfteren jevner ut underlaget slik at slipper å slite enormt på legger og akillessener mens du går oppover. I skogen er terrenget kupert, og du går sjelden i oppoverbakke særlig lenge. Hælløfteren har dermed liten eller ingen nytte.
Hælløfter er nærmest standard-utstyr på truger, og de har ikke nevneverdig vekt, så du trenger ikke velge bort en truge på grunn av hælløftere.
7. Hva med damemodeller og herremodeller?
Det er faktisk overraskende liten forskjell på damemodeller og unisexmodeller (herremodeller) av truger. Det er bare noen få damemodeller, uavhengig av produsent, som for eksempel er smalere enn de vanlige modellene. Av det jeg kan se av informasjon er heller ikke damemodellene lettere. For det meste vil det nok for damemodeller kun være snakk om en tilpasning av bindingen samt hælløfteren til mindre skostørrelser.
Atlas har et par damemodeller som er 2 centimeter smalere sammenlignet med unisexmodellen, så forskjellene er uansett ikke veldig store. Når du først kommer ut i snøen er dette nesten ikke merkbart. Damer kan på dette punktet stå helt fritt i valg av truger, og heller ta mer hensyn til for eksempel størrelse, stegjern og binding.
Veldig verdifull informasjon, takk