7 turbilder fra Oslomarka

Jeg er glad i å ta bilder når jeg er på tur i marka. Det er ikke viktig for meg at de skal se profesjonelle ut, det overlater jeg til andre som er langt flinkere og mer dedikert enn meg. Mitt fokus er heller å observere godt og forsøke å finne noen gode motiver underveis på turen. Her er noen av bildene jeg har tatt på tur de siste par årene, med en liten historie rundt dem.

1. Kveld ved Store Sandungen

Jeg er mye ute og padler i marka, noe som gir mange flotte tur- og naturopplevelser. På en flott tur fra Langvann øst i Nordmarka via Helgeren og Hakkloa, kom jeg sent en sommerkveld til demningen ved Store Sandungen. Demningen her er en av de små perlene i Nordmarka, og det var varmt i været og blikk stille. Klokken hadde passert ti om kvelden, men lyset etter sola som hadde gått ned hang fortsatt over vannet. Jeg fikk tatt noen bilder før jeg gled rolig og stille ut på vannet, med dette vakre bildet over baugen mens jeg padlet. De turopplevelsene jeg husker best er de flyktige øyeblikkene du ikke får med deg med mindre du er til stede.

2. Trær ut av tåkehavet

Det er mange fordeler ved å våkne tidlig på tur. Selv om det kanskje er i overkant tidlig å våkne klokken fem om morgenen. Der lå jeg da, i soveposen, og stirret ut i tåka som lå tett over et passe stort vann på Krokskogen. Gradvis mens jeg ligger der dukker det opp en øy med noen småvokste trær langt ute på vannet. Noen lange minutter så det ut som om den fløt i løse lufta. Før skyggene av trærne etter hvert ble synlig på vannflaten og jeg skjønte at det ikke var noe overnaturlig på gang. Du vet jo liksom aldri på Krokskogen. Jeg fikk hentet frem kamera, uten å gå ut av soveposen, og tatt noen bilder av den lille øya mens den kom frem fra morgentåka. Bildet ble sånn tålelig, men det var en veldig fin turopplevelse.

3. Tåke over furukollen

Jeg er veldig glad i å gå turer når det er tåke. Og tåke er det normalt mye av i marka mot slutten av oktober og starten av november, altså i ukene før snøen kommer. Høstturer i tåke er muligens bare for spesielt interesserte. Vi liker mai fordi sommeren snart er her, vi liker september på grunn av fargene, men en hustrig, tåkefylt oktober- eller novemberdag? Ja, nettopp. For spesielt interesserte vil nok mange mene. En annen dårlig bevart hemmelighet er at jeg også er veldig glad i furuskog og furukoller. Så en tur over en furukolle litt sent i oktober, i tåke, var så nær perfekt du kommer om høsten. Akkurat i det jeg kommer opp på ryggen av kollen står det spredte furutrær mellom steinknauser og sva, med et tett teppe av røsslyng. Det er en typisk åpen skog. Her er jorda skrinn, så furutrærne slipper å sloss om plassen med grantrærne. Det er et husmannsliv, som furu er usedvanlig godt tilpasset til. Det er mulig at vår hjemlige furu, Pinus sylvestris, er sjeleglad for at den likevel ikke er en Pinus longaeva, eller såkalt Bristlecone-furu. De lever et asketisk liv høyt til fjells i USA og kan bli flere tusen år gamle.

4. En liten sommerfugl

En av mine store interesser de siste årene har vært sommerfugler. Og jeg har falt helt for de bittesmå, søte blåvingene. Det hele starter i mai på jakt etter vårblåvinge dypt inne i granskogen, før det går slag i slag med de rundt 9 blåvinge-artene det er sannsynlig at jeg kan finne i marka. Ulempen med blåvingene er at de er ørsmå. Vårblåvingen, for eksempel, har et vingespenn på mellom 2,8 og 3,1 centimeter. Sankthansblåvingen har normalt et vingespenn på mellom 2,6 og 3,1 centimeter. Jeg vil selvfølgelig gjerne si at å finne en blåvinge handler om å være tålmodig og årvåken. Sannheten er at det like mye handler om en dose tilfeldigheter. Sankthansblåvingen på bildet dukket helt tilfeldig opp i sidesynet på vei forbi Tømte gård i Nordmarka. Jeg oppfattet den egentlig mer enn jeg så den, der den svirret rundt blant blomstene og starren langs skogkanten. Det var en fin, lys ettermiddag og den var heldigvis opptatt av å sitte stille og rolig og ta til seg så mye sol som mulig. Så fotografen hadde litt flaks også for en gangs skyld.

5. Den beste utsikten

Det er ikke lett å ta gode bilder av god utsikt. Skaugumsåsen har vært helt håpløs på den måten. Det er det beste utsiktspunktet i hele Oslomarka, men samtidig nesten umulig å finne en vinkel og innramming som får frem det beste ved dette populære turmålet. Jeg bor ikke i nærheten av Asker, men må likevel opp hit minst en gang hver sommer. Aller helst flere ganger hvis det lar seg gjøre. Det er noen utsiktspunkter i Oslomarka som har denne tiltrekningskraften, som for eksempel nevnte Skaugumsåsen i Vestmarka, Bjønnåsen i Østmarka, Gyrihaugen på Krokskogen og Bukollen i Romeriksåsene. Storsteinsfjellet i Finnemarka er forresten også blitt en favoritt, men det er en annen historie. Etter å ha gått litt rundt på Skaugumsåsen, fant jeg en vinkel som ga en fin ramme med trær og grønne blader rundt den storslåtte utsikten. Jeg var ikke den eneste på Skaugumsåsen den dagen, så det dukket selvfølgelig opp noen turgåere midt i motivet, men det ble egentlig ikke noe dårligere av den grunn.

6. Snø på trærne

Marka ser ut som et postkort når det henger snø på trærne om vinteren. Altså, på gode snøvintre naturligvis. Skal vi tro de som holder oversikten over slik, blir antall dager med gode skiforhold i marka stadig færre. Og vintre med snø hengende på trærne likeså. Vinteren 2018 var forrykende god med opptil flere meter snø enkelte steder i marka. For min del betød det ypperlige forhold for korte og lange truge-turer. Jeg er nemlig mer glad i på truger enn å gå på ski. Å kave seg gjennom skogen i dyp løssnø med sekk på ryggen og truger på beina er uten tvil for spesielt interesserte, samtidig som det gir mange flotte, svette og tungpustede turøyeblikk. Bildet er derimot fra en relativt lett og fin tur over Bislingflaka, et av de vakreste stedene i marka om vinteren. Å gå over de flate, langstrakte myrene og den ikke alt for storvokste skogen, er ekte turmagi.

7. Røverhule i det grønne

Turistforeningen har en rekke ubetjente hytter i Oslomarka, men det er ingen av dem som er helt som Røvehula i Lillomarka. Den lille, hundevennlige tømmerkoia med bare to sengeplasser ligger rett ved siden av Fjellvang, en annen av Turistforeningens hytter i Lillomarka. Bildet tok jeg på en solfylt sommertur fra Snippen over Sinober og Fjellvang, videre over Sørskogen og Lilloseter til Badedammen ved Grorud. Jeg hadde ruslet litt rundt på jordene ved Sinober for å se etter sommerfugler, og tatt en kort pause ved hyggelige Fjellvang. Jeg tok retning mot Sørskogen under strømledningene, fikk rette litt på sekken og så tilfeldigvis mot høyre i akkurat rett øyeblikk. Der lå Røverhula i en grønn, vakker bilderamme. Lyset var selvfølgelig alt for skarpt til at bildet blir teknisk sett vellykket, men jeg synes vinkelen og rammen fikk frem det beste ved denne koselige ubetjente hytta.