by Fossene i Oslomarka er virkelig noen perler, men de gjør som regel ikke så mye ut av seg. Vil du oppleve buldring og brusing og dramatikk, er sjansene størst på våren under snøsmeltinga eller etter regntunge dager på høsten. Resten av året byr fossene som oftest på fredelig sildring og tilbakelent skogsromantikk.
Flere steder i marka går vi rett forbi fossene uten å legge merke til dem. De ligger gjemt i terrenget, i mørke juv, i tett skog eller utilgjengelige elveløp. Jeg er egentlig glad for at det er slik. Desto større blir opplevelsen når du finner frem til dem, og kan senke skuldrene og ta frem matpakka. For fossene i marka fortjener å oppleves i det stille og nytes i fredfull ro.
Her er et knippe fosser du burde se etter når du er ute på tur!
1. Kvernhusfossen i Katnoselva
Et steinkast fra blåstien som går opp fra Store Sandungen til Katnosa, gjemt bak et lite skogsbelte og nede i en dyp kløft, kaster vannet seg villig og vakkert utfor en liten avsats i Katnoselva. Det er her vi finner Kvernhusfossen. Katnoselva er en av de lengre og større elvene i Nordmarka, med stort sett jevn og god vannføring. Det gir Kvernhusfossen et flott og stabilt slør av fossende vann. Litt urettferdig kanskje, men det plasserer dermed fossen blant de mer fotogene og naturskjønne i Oslomarka. På den annen side er elvebreddene ugjestmilde. Det gjør at du skal være ganske iherdig for å bli sittende her lenge på en sleip og fuktig sten for å nyte fossen. Med mindre du har tatt med fiskestanga selvfølgelig, men da er jo også fossen mest for pynt å regne.
2. Helvetesfossen i Myrtjernelva
Det var tømmerfløterne som i sin tid ga fossen sitt navn. Den gang ble dette stykket av Myrtjernelva ganske nøkternt kalt Myrtjernhelvete. Tømmeret på vei ned fra Myrtjern satt seg ofte fast i store kvaser eller brakk tvert av, og gjorde en tung jobb tyngre. I dag ser vi bare sporene etter fløtningen, med skåttbruene som ligger i avsatser nedover og som gir Helvetesfossen sitt særpreg. Blåstien mellom markaplassene Liggeren og Gåslungen går et lite stykke langs fossen, men du kan også nærme deg fossen fra grusveien og betongbrua i nord. Rett nedenfor brua er det fine svaberg å sitte på ved lav vannføring, og mulighet til å nyte nistepakka til det konstante suset fra fossen og skogen.
3. Høgfossen i Asdøla
Går du den blåmerkede stien oppover langs Asdøla ser du ikke fossen før du har kommet deg på toppen av en bratt kneik. Her kan du stå ytterst på et lite overheng og ta deg selv i å gispe over synet av Høgfossen. Det første synet av fossefallet er en opplevelse hver gang. I likhet med de fleste andre fosser i Oslomarka endrer den karakter etter årstidene. Under snøsmeltinga om våren eller etter store nedbørsmengder om høsten, kan Høgfossen får et voldsomt temperament. Da blir det ofte også vanskelig å komme seg opp langs Asdøla for å oppleve naturkreftene som er satt i sving. Det er noe eventyraktig over Høgfossen, der den ligger gjemt bak en krumning i elva. Du må først opp for å oppleve den, og kanskje våger du deg ned igjen den bratte, bratte skråningen for å stå ved foten av fossefallet. Asdøljuvet er særegent og spektakulært, og Høgfossen er juvelen i krona.
4. Åborfossen i Åborbekken
Åborfossen gjør så lite ut av seg at selv om den ligger rett foran nesa på deg, så går du lykkelig uvitende rett forbi den på blåstien fra Østernvann til Årnes. Det er som regel bare på våren og høsten at den hever stemmen nok til å fange turgåernes oppmerksomhet. Da tar den riktignok på seg finstasen, og det ca. 15 meter høye fallet gjør Åborfossen til et flott skue. Fra Åborfossen går Åborbekken i et dypt og nesten ugjennomtrengelig juv mellom Høgåsen og Tømmeråsen, før terrenget flater ut og åpner seg på vei ned mot Bogstadvannet.
Merk. Åborbekken kalles mange ganger Abborvannsbekken, og Åborfossen for Abborfossen. Jeg er ikke skråsikker på hva som er korrekt, men siden kartet sier Åborbekken, velger jeg å kalle fossen for Åborfossen.
5. Sæterfossen i Sæterbekken
Et kort stykke fra veien opp til Sæteren gård, finner du Sæterfossen. Den ligger pent til øverst i en slynge i Sæterbekken, som straks etter blir et flott juv hvor bekken faller brått flere meter i terrasser før den flater ut. Lenger ned i terrenget slår den seg sammen med Østernbekken og blir til Øverlandselva. Sæterfossen er en riktig perle i Oslomarka, der den ligger avskjermet i terrenget, med et lite basseng ved sine føtter og godt med plass rundt til en pause for slitne turgåere.
6. Jaklefossen i Røstjernbekken
Jaklefossen er først og fremst en foss når det er stor vannføring om høsten eller våren. Resten av året renner det lite vann over skrenten på Krokskogen, ikke langt fra Ringkollen. Om vinteren er Jaklefossen for øvrig også populær til isklatring, når forholdene tillater det. På våren og høsten hører du den klart og tydelig gjennom skogen hvis du følger blåstien fra Fleskerud på Åsa til Jaklefoss parkeringsplass i retning Ringkollen. Selv om du ikke ser den, ligger det øverste og mest dramatiske fallet i fossen bare omlag 30 meter inn fra stien. Det frister dessverre ikke å dra frem nistepakka inne ved fossen. Terrenget bærer preg av tett skog og mye steinur, men på det annen side gjør jo det bare Jaklefossen enda mer spennende.
7. Valbekkfossen i Valbekken
Valbekken går fra vannene på Krokskogen, gjennom dype kløfter og bratte stup og ut i Steinsfjorden ved Åsa. Det er faktisk flere fosser i Valbekken, men den øverste av dem er en av de flotteste og mest særegne i Oslomarka. Bare to, tre steinkast oppover den bratte åssiden fra blåstien, tar Valbekken en nittigraders sving gjennom et dypt og dramatisk gjel. Det er ikke for ingenting av Valbekkfossen ofte kalles “Djevelens punsjebolle”. For når bekken er som størst, er det store krefter som presser seg gjennom det smale gjelet. Våger du deg helt ut på de stupbratte fjellkantene som omgir den, får du virkelig godt utsyn over fossen. På den nordlige siden av bekken og fossen er det en fin rasteplass, hvis du heller foretrekker å sitte rolig ned og ta inn den flotte utsikten sammen med en matbit.
4 thoughts on “7 fosser i Oslomarka”