by Det er mange oldtidsminner i Oslomarka. Det er gamle gravrøyser, oldtidsveier, dyregraver og ikke minst spor etter bygdeborger. Stort sett er det lokalhistorikerne som har vært opptatt av bygdeborgene, og få om noen har vært gjenstand for arkeologiske utgravninger. De fleste bygdeborger i Norge ble reist i løpet av jernalderen, perioden mellom 500 før vår tidsregning og ca. 1050 etter vår tidsregning. Det antas likevel at de fleste ble bygget under den såkalte folkevandringstiden mellom 400 og 600 etter vår tidsregning.
Her er 5 av bygdeborgene som finnes i Oslomarka. Det er fint å ta turen til disse stedene hvor Norges eldgamle historie ligger håndfast ved føttene dine.
Les mer om bygdeborger i Store norske leksikon.
1. Fosskollen (Kjekstadmarka)
Bygdeborgen på Fosskollen har en typisk beliggenhet for bygdeborger. De er som regel plassert på naturlige, bratte koller eller knauser som er utilgjengelige fra flere kanter. Den siden hvor adkomsten er lettest, eller naturlig med hensyn til terrenget, finnes det rester etter mur, gjerne tørrsteinsmur. Akkurat som på Fosskollen er plasseringen av bygdeborgene gjerne også slik at de har god utsikt mot omlandet og gjerne på plasser av strategisk betydning. Plasseringen av bygdeborgen på Fosskollen er i alle fall strategisk, med sin spektakulære utsikt over indre Drammensfjorden og Lierdalen. Forbi Fosskollen har det vært ferdsel i ualminnelige tider. Akkurat som i dag, hvor E18 går tvers igjennom Fosskollen i tunnel. Bygdeborgen er antatt å stamme fra eldre jernalder, det vil si fra perioden mellom 500 før vår tidsregning til 550 etter vår tidsregning.
Turtips: Fosskollen er lett tilgjengelig fra parkeringsplassen ved Damtjern, rett sør for Liertoppen kjøpesenter. Det er i underkant av 1 kilometer å gå ut til utsiktspunktet og restene etter bygdeborgen i lett skogsterreng. Når du nærmer deg utsiktspunktet, ser du rester etter utrast mur på venstre side.
Fosskollen bygdeborg finner du på denne lokasjonen (nøyaktighet 6m):
59.79320, 10.26994 (EU89 Geografiske grader)
571273, 6629063 (EU89 UTM-sone 32)
2. Djupdalsåsen (Vestmarka)
Djupdalsåsen er den ene av to bygdeborger på Skaugumsåsen, og er etter det jeg forstår ikke registrert i kulturminnebasen hos Riksantikvaren. Det finnes i tillegg rester av en større bygdeborg opp mot det populære utsiktspunktet på Skaugumsåsen. Tar du stien videre fra dette utsiktspunktet ned mot Semsvannet, går stien ned et mørkt, fuktig søkk før den fortsetter opp og tvers over Djupdalsåsen. Fra toppen har du fin utsikt mot Tveitersetra på andre siden av dalen, og rett nedenfor passerer den blåmerkede stien over det som virker som en steinrøys. I virkeligheten er det rester etter en utrast mur fra en bygdeborg. Muren går tvers over stien og følger en avsats i terrenget i begge retninger for å sperre av den letteste tilgangen til kollen. Alle bygdeborger i Oslomarka er datert til jernalderen, en periode som går fra år 500 før vår tidsregning til år 1030 etter vår tidsregning. Det er mye som skjer i løpet av et tidsrom på 1500 år, så det er kanskje ikke så bemerkelsesverdig at det enkelte steder finnes spor etter flere bygdeborger i nærheten av hverandre eller at sporene etter en bygdeborg kan ha ulike dateringer. Det siste er for eksempel tilfellet for bygdeborgen på Lille Kolsås og Kløverkollen på Kolsås i Bærumsmarka. Forsvarsverkene på Djupdalsåsen kan naturligvis også være en slags forborg til den større bygdeborgen lenger opp, men det blir ren spekulasjon.
Turtips: Det er fint å ta en rundtur på Skaugumsåsen, enten du starter ved Semsvannet, Hvalstad eller Franskleiv i nord. Den blåmerkede stien tar det både til utsiktspunktet på Skaugumsåsen og over Djupdalsåsen. Fra Semsvannet eller Hvalstad er det en flott gåtur på rundt 1 time.
Djupdalsåsen bygdeborg finner du på denne lokasjonen (nøyaktighet 6m):
59.86627, 10.43499 (EU89 Geografiske grader)
580359, 6637389 (EU89 UTM-sone 32)
3. Gråmagan (Bærumsmarka)
Det er funnet 4 bygdeborger på Kolsås i Bærumsmarka, og en av dem ligger på kollen som kalles Gråmagan ved Dalbo. Lenger nordøst på Kolsås ligger bygdeborgen på Tyvenkollen og i vest ligger bygdeborgen på Lille Kolsås og Kløverkollen. Alle bygdeborgene her er datert til jernalderen, men om de var i bruk eller eksisterte samtidig er det ingen som foreløpig vet. Plasseringen på alle bygdeborgene er i alle fall strategiske, med svært god utsikt over omlandet og stupbratte fjellvegger som gir god naturlig beskyttelse. Følger du den blåmerkede stien passerer du over den utraste muren rett før du kommer ut på utsiktspunktet. Som regel var muren en tørrmur som fungerte som støtte for palisader. Disse kunne være plassert vertikalt som tømmervegger, men også vannrett hengende ut over en støttemur dersom terrenget var tilstrekkelig bratt. Kanskje er det nettopp disse palisadene som har gjort at vi tradisjonelt tenker på bygdeborger som festningsanlegg og midlertidige tilfluktssteder, hvor gårdene eller boplassene i nærområdet kunne søke tilflukt og dekning ved fare eller uroligheter. Et trekk ved bygdeborgene i Oslomarka er at det ikke finnes naturlige vannforekomster inne i borgområdet. Dersom de skulle brukes over lenger tid, er tilgang til vann naturlig nok avgjørende. Optimalt burde en naturlig vannkilde ligge inne i borgområdet, mens i de fleste tilfeller må man utenfor palisadene for å hente tilstrekkelig med vann til de som eventuelt måtte befinne seg innenfor. Enten dette var mennesker eller dyr. Dette er et vanlig ankepunkt mot å utelukkende se på bygdeborgene som tilfluktssteder, og at de kan ha vært brukt på ulike måter. På de britiske øyer fortelles det at romerne angrep bygdeborgene når de som var innenfor murene måtte ut for å hente vann. En naturlig vannkilde var med andre ord ikke en nødvendighet, noe som sikkert også gjaldt for våre lokale bygdeborger.
Turtips: Gråmagan ligger rett i nærheten av både Dælivann og Søndre Kolsåstoppen, og det er mulig å kombinere alle tre på samme tur. Start sørfra på Gjettum og gå rundt Dælivannet før du følger blåmerket stil til Gråmagan. Derfra kan du fortsette på merket sti oppover til Sætertjern og videre til utsikten på Søndre Kolsåstoppen. Det er strålende utsikt også på Gråmagan, og god plass til å nyte utsikten og litt mat og drikke.
Gråmagan bygdeborg finner du på denne lokasjonen (nøyaktighet 6m):
59.92344, 10.52541 (EU89 Geografiske grader)
585275, 6643868 (EU89 UTM-sone 32)
Les denne spennende artikkelen om britiske bygdeborger på BBC.com.
4. Tyvenborgen (Bærumsmarka)
Tyvenborgen, eller Tyvenbor’n og Tjuenborn som dette stedet også staves, ligger i det nordøstre hjørnet av Kolsås rett ved Knabberud gård. Det har vært vanlig å kalle steder med bygdeborger for tjuveborger, eksempelvis har du Tyvekollen i Røyken med et tilsvarende navn som her på Kolsås. Dette navnet har videre blitt koblet til ulike historier om tyver og røvere, slik vi kjenner fra Tjuvstuåsen i Østmarka eller Røverkollen i Lillomarka. Her på Tyvenborgen er navnet i tillegg koblet til mestertyven Ole Høiland. Det er kanskje ikke helt overraskende, for omtrent hver eneste bygd i Sør-Norge har en Ole Høiland-historie knyttet til minst ett sted. På Årvoll i Oslo finner du for eksempel Ole Høiland-hula, hvor mestertyven etter sigende skal ha gjemt seg en av de mange gangene han var på rømmen Mestertyven og utbryterkongen Ole Pedersen Høiland var som Gjest Bårdsen en kjendis i sin samtid. En vinningskriminell kjendis, vel og merke. Han rømte en rekke ganger fra store og små fengsler, deriblant flere ganger fra Akershus festning. Mest kjent er Ole Høiland for å ha ranet Norges Bank på nyttårsaften 1835. Ransutbyttet var på 64.000 spesidaler, som utgjør omtrent 20 millioner kroner omregnet til nåtidens verdi. Om Høiland faktisk kjente til Tyvenborgen og oppholdt seg her blir selvfølgelig bare spekulasjoner. Terrenget ved Tyvenborgen er stupbratt, og det er bare fra nordvest du kommer deg opp og inn bakenfor de sammenraste murene. Restene etter det som sannsynligvis er tørrmur ligger spredt i skogbunnen, halvveis overgrodd av blåbærris, bregner og trær rett før du kommer opp på toppunktet.
Turtips: Tyvenborgen er lett tilgjengelig delvis på blåmerket sti fra Stein gård. Fra utfartsparkeringen følger du blåmerket sti mot Nordre Kolsåstoppen på grusvei og deretter til høyre inn i skogen. Etter et kort stykke kommer du igjen til grusvei, og fortsetter mot høyre i motbakke et kort stykke. Det går i moderat til bratt stigning inn i skogen helt til det flater litt ut etter i underkant av 100 meter, og du ser informasjonsskilt om naturreservat på venstre side av stien akkurat der stien igjen fortsetter oppover mot høyre i bratt motbakke. Ved informasjonsskiltet går det to umerkede stier, og du følger den som går skrått og lengst til venstre og er mest utydelig. Etter rundt 50 meter står du ved restene etter den gamle bygdeborgen.
Tyvenborgen finner du på denne lokasjonen (nøyaktighet 6m):
59.93243, 10.53351 (EU89 Geografiske grader)
585705, 6644879 (EU89 UTM-sone 32)
5. Sander i Maridalen (Nordmarka)
Restene etter bygdeborgen i Maridalen ble funnet så sent som i 1991, på en navnløs kolle rett nord for Solemskogen. Denne kollen har ikke like mye terrengbeskyttelse som de stupbratte veggene på Gråmagan eller Skaugumsåsen gir. Området som ligger innenfor muren er også svært begrenset og kupert, noe som kanskje kan tilsi at det ikke oppholdt seg mange personer her over lenger tid. Strengt tatt minner plasseringen mer om plasseringen til en gravrøys enn en bygdeborg. Det er heller ikke sikkert denne bygdeborgen ble brukt som rent tilfluktssted, som er den tradisjonelle forklaringen på bygdeborger. Det er i økende grad satt spørsmålstegn ved dette. Bygdeborger kan ha hatt flere og andre funksjoner i sin samtid ut over det å brukes til forsvar, som for eksempel til religiøse ritualer. De kan også ha hatt en rent politisk og militær funksjon, for eksempel som vaktposter ved ferdselsveier og grenser. Bygdeborgen ved Sander ligger ved en viktig ferdselsvei mellom Nittedal og Maridalen, og det er ikke umulig at det er denne ferdselsveien som har vært utgangspunktet for plasseringen.
Turtips: Bygdeborgen ligger på en kolle bare en kort avstikker fra grusveien som går fra Kjelsås forbi Sander gård. Du tar første vei inn til høyre etter å ha passert utsiktspunktet over Maridalsvannet og fortsetter i rundt 200 meter. På høyre side går det en utydelig, umerket sti oppover i skogen til høyre rett etter svingen. Stien går i moderat stigning til toppen hvor du finner en større steinrøys som tilhører den utraste muren etter bygdeborgen.
Sander bygdeborg finner du på denne lokasjonen (nøyaktighet 6m):
59.98301, 10.80335 (EU89 Geografiske grader)
600630, 6650891 (EU89 UTM-sone 32)
