Det er ikke uvanlig å komme over trær med de underligste former når du er på tur i Oslomarka. Trær som vrir og vender på seg i buer og snirkler, jeg har til og med sett et grantre som nærmest slo knute på seg selv. De må ha brukt utrolig mye tid og energi, tenker jeg hver gang, for å justere veksten slik at de kan fortsette å vokse rett opp. Hvordan får de det til og hvorfor er det så viktig for trærne at de vokser oppover?

Det kan være fristende å si som Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen i boka «På stedet løp». Trær vokser oppover og oppover fordi naboene gjør det, altså som en ren nødvendighet for å henge med i kappløpet om livsviktige ressurser. Et tre konkurrerer med trærne ved siden av om tilgang til sollys. De kan ikke risikere å bli stående igjen i skyggen av de andre trærne i nærheten, det kan i så fall bety svakere vekst og redusert sannsynlighet for å overleve.

Grantre som slår knute på stammen - Oslomarka - Fantastiske marka
Grantreet slår nesten knute på stammen. Det var fortsatt grønne nåler på treet, selv om vanngjennomstrømmingen sikkert er en utfordring!

1. Trær er flere millioner år gamle

Å vokse i høyden har vist seg å være en vinner-oppskrift. Vi tenker nok ikke over det når vi går i skogen, men treartene vi omgir oss med i dag har en historie som går flere millioner år tilbake i tid. Nå er det ikke så lett å ta inn over seg hva flere millioner år egentlig betyr. Når vi skal antyde at noe er gammelt, pleier vi gjerne å referere til «krigens dager» eller lattermildt si at noe er fra «forrige århundre». Vi må altså sette det i perspektiv.

Det eldste kjente fossilet av et tre i Furuslekten (Pinus) er 140 millioner å gammelt. Vårt eget hjemlige furutre (Pinus Sylvestris) tilhører denne slekten, og av denne er det funnet fossiler som sannsynligvis stammer fra slutten av Neogen-perioden for 23 – 2,8 millioner år siden. Det betyr at Furuslekten hadde sin begynnelse mens dinosaurene fortsatt trampet rundt på jorda. For å sette dette ytterligere i perspektiv er de eldste kjente fossilene av det moderne mennesket, eller Homo Sapiens, bare rundt 300.000 år gamle.

2. Trær oppnår fordeler ved å vokse i høyden

Hvorfor trærne vokser oppover henger naturligvis sammen med spørsmålet om hvorfor høyde er en fordel. Det er et spørsmål som ikke blir noe mindre interessant når vi nå vet at trær har hatt suksess med denne oppskriften i millioner av år.

Trær er som kjent planter, og som alle andre planter lever de av jord, luft, vann og sollys. Fordelen trærne får ved å vokse oppover i høyden, er bedre tilgang på sollys fordi konkurransen med andre planter reduseres. Og det er sollyset som driver fotosyntesen, som uten å overdrive er en av de viktigste prosessene som foregår i naturen. Trær og andre grønne planter utnytter sollyset til denne prosessen som gir energien, det vil si karbohydratene, de trenger til å vokse. Mens fotosyntesen er viktig for at trærne skal leve og vokse, er den like viktig for oss mennesker, siden den også produserer oksygen som vi trenger for å puste.

Grantre hvor toppskuddet er skadet i tom omganger - Oslomarka - Fantastiske marka
Ser du nøye etter, ser du at toppskuddet sannsynligvis er blitt skadet i to omganger på det fremste treet. Men det gir seg ikke av den grunn.

Trærne utnytter høyden maksimalt med sine mange greiner og blader. Etter hvert som det vokser kommer det nye greiner og flere blader. Samtidig kan trærne ofre greiner lenger ned på stammen, som kanskje ikke lenger bidrar til fortsatt vekst eller overlevelse. Disse greinene felles av og blir liggende igjen på bakken under treet. En av de første tingene vi legger merke til på trær er at det er forskjell på blader og forskjell på hvordan greinene vokser ut. Lettest legger vi merke til disse forskjellene mellom løvtrær og bartrær. På grantrær vokser for eksempel greinene slik at de får den typiske pyramideformen, eller juletre-formen om du vil. En av fordelene med dette, er at de øverste greinene ikke skygger så mye for greinene lenger ned på stammen. Slik drar grantreet fordel av at flest mulig av greinene på treet kan fange sollys. Løvtrærne har en litt annen strategi, og forsøker som regel å bre ut greiene slik at flest mulig av bladene kan fange sollyset.

Å vokse oppover har altså gitt muligheten for mer blader, og gjennom dette muligheten for å fange mer sollys. Dette igjen gir både potensial for mer vekst og økt sannsynlighet for å leve videre og spre frøene. Og det er jo muligheten for å kunne spre frøene, det vil si genene, videre dette til slutt handler om. Nå skal det ordens skyld sies at trærnes vekst også avhenger av flere andre faktorer, som for eksempel tilgang på vann, mineraler, temperatur/klima eller om det angripes av skadedyr eller sopp.

Grantre som har justert veksten kraftig - Oslomarka - Fantastiske marka
Noen oppgaver er tyngre enn andre. Å vokse nedover er uansett feil vei. Grantreet har likevel kommet seg på rett kjøl.

Når jeg leser om trærne og hvordan de vokser, forestiller jeg meg at de vokser på maksimal kapasitet til enhver tid. Det er ikke snakk om å ta et hvileår, en liten pause fordi man kjenner seg sliten eller ønske å prioritere litt annerledes for å få mer ut av livet. Trærne står strengt tatt klare, som alle andre planter, til å vokse enda mer så fort anledningen byr seg. De vokser oppover til et punkt hvor det ikke lenger er noen vei tilbake. Det er nemlig et bytteforhold ved stadig å vokse seg høyere. Jo høyere treet blir, jo mer sårbart blir det også. Høyde er en risiko, hvor trærne for eksempel eksponerer seg for større sannsynlighet for å knekke under en storm eller store snømengder.

Ler mer om trær: Hvor høye kan trærne bli?

3. Trær justerer veksten hele tiden

Jeg startet dette blogginnlegget med å fortelle om trær jeg stadig ser i skogen med de rareste former. Jeg skal innrømme at jeg lenge har syntes at de mange rare formene først og fremst bare var artige å se på. Så dukket tilfeldigvis begrepet apikal dominans opp mens jeg bladde gjennom den nyinnkjøpte boken «The trees in my forest» av amerikaneren Bernd Heinrich. Det ene førte til det andre, og plutselig hadde jeg lært meg nye begreper som apikal dominans, gravitropisme og reaksjonsved. Det var altså en hensikt med trærnes artige krumspring. Jeg hadde bare ikke sett det.

Vi kan starte øverst med apikal dominans, eller toppskuddsdominans på godt norsk, som sikrer at det er toppskuddet på treet som vokser videre oppover. Dette er særlig utpreget hos treslag som gran, furu og bjørk. Toppskuddet skiller rett og slett ut et hormon som heter auxin, som hindrer veksten til de vertikale skuddene. Toppskuddet vokser videre og utgjør stammen på treet, mens de andre skuddene blir til greiner. Hvis toppskuddet for eksempel skades eller beites bort, vil greinene umiddelbart få en kraftig vekst. Ofte kan du se det på trær hvor høydeveksten har stoppet helt opp og det har fått en litt merkelig krone. Selvfølgelig er det ikke helt så enkelt, man har nemlig etter hvert funnet ut at det er flere plantehormoner som bidrar til apikal dominans.

Gravitropisme på et bjørketre - Oslomarka - Fantastiske marka
Noen ganger tar det litt tid. Gravitropisme i et nøtteskall.

 

Grantre som korrigerer veksten på stammen - Oslomarka - Fantastiske marka
Endelig på rett vei. Grantreet i bakgrunnen har måttet gjøre noen justeringer underveis.

Det er mange krefter som påvirker trærnes vekst, enten det er vær og vind eller kanskje store mengder snø. Disse, eller andre faktorer, kan gjøre at treet vokser skjevt. Det er her gravitropisme kommer inn i bildet. Siden det er fordelaktig for trærne å ha en stamme som vokser mest mulig vertikalt oppover, har de utviklet en mekanisme for å sanse tyngdekraften. Denne gjør at de justerer veksten når de ikke lenger vokser i tyngdekraftens retning, det vil si når de ikke lenger vokser vertikalt. Nøyaktig hvordan trærne oppdager at de ikke lenger vokser vertikalt, og hva som skjer når de gjør det, vet man foreløpig ikke med sikkerhet.

Les mer om gravitropisme i Store norske leksikon.

Grantre med to grener som vokser videre som stammer - Oslomarka - Fantastiske marka
Det er om å gjøre og få det beste ut av det. Trolig er toppskuddet blitt skadet, og to greiner på grantreet vokser videre som stammer.

 

Grantre vokser videre med fire kroner - Oslomarka - Fantastiske marka
Hele 3 nye kroner vokser på dette grantreet rundt Dælivann i Bærumsmarka.

Hva som skjer rent praktisk når trær er kommet ut av kurs derimot, vet man litt mer om. Bartrær danner såkalt trykkved (kompresjonsved) på undersiden av stammen for å rette opp veksten igjen. Dette gir svært komprimert ved som hjelper til med å «dytte» stammen i riktig retning. Trykkved reduserer for øvrig også vanngjennomstrømningen i treet, så det er ikke uvanlig å se trær som har svært redusert vekst som et resultat av forsøket på å korrigere veksten. Løvtrær danner i slike situasjoner såkalt trekkved (tensjonsved) på oversiden av stammen, som «trekker» stammen opp og i riktig retning. Dette gir brede årringer og sterk strekkspenning i veden.

Å lære mer om trær og deres vekst har gjort det enda mer interessant enn tidligere å oppdage trær med de rareste former i skogen. Når jeg nå går bort for å se på eller ta bilde av et tre, har jeg noen ord og begreper som hjelper meg med å beskrive det jeg ser. Det gjør bare opplevelsen enda mer spennende. Jeg anbefaler deg å gå på oppdagelsesferd i skogen, og se etter finurlige former blant trærne!

 

Vil du lese mer om trær? Her er noen boktips:

«What a plant knows. A field guide to the senses» av Daniel Chamovitz kom i en oppdatert utgave i 2017.

«The secret life of trees» av Colin Tudge.

«Trees. Their natural history» av Peter A. Thomas.

«The trees in my forest» av Bernd Heinrich.

«The emerald planet» av David Beerling. En fantastisk bok om plantenes utvikling og fremvekst.