Det er mange spennende turmål i Nordmarka. Enten du er interessert i natur, kulturhistorie, planter eller et godt utsiktspunkt. Siden det er så mange turmuligheter, kan utfordringen heller være å bestemme seg for hvor du skal gå. Så la meg hjelpe deg litt på veien.

Her er en oversikt over 10 spennende turmål og turer i Nordmarka, som jeg håper kan inspirere til korte eller lange turer i marka. Helst nederst finner du et kart hvor alle disse stedene er merket av, så blir det litt enklere for deg å planlegge.

1. Demningen på Grimsvann

Dette er sannsynligvis den peneste demningen i Nordmarka. Helt i nordenden av Grimsvannet står det en liten demning i stein, og en lang kanal som leder vannet videre nordover i rundt 20 meter. Demningen ble bygd rundt 1909, sannsynligvis i etterkant av at vannet fra Grimsvann ble ført i tunnel til Gjerdingen. Denne lille idyllen var altså en liten brikke i det som mange kaller «det store vanntyveriet». Kort fortalt er «det store vanntyveriet» et lite stykke ingeniørkunst, som ble utført i årene 1899 til 1915. Og et eksempel på hvilken betydning tømmerfløting, voksende industrialisering og økende innbyggertall i Oslo har hatt for marka slik vi kjenner den i dag.

For å sikre jevn vannføring gjennom hele året i Akerselva, bestemte man seg nemlig for å endre det naturlige vannføringen til en rekke vann og tjern i Nordmarka. Vann fra Grimsvann ble ført til Gjerdingen. Fra Gjerdingen ble det gravd et tunnelløp slik at vannet kunne ledes videre til Store Daltjuven. Herfra ble det gravd en tunnel slik at vannet kunne føres videre til Store Sandungen. Andre vann som Ørfiske, Nordvannet og Trehørningen ble også ledet vestover i et omfattende tunnelsystem. Til syvende og sist endte alle disse enorme vannmengdene i Maridalsvannet og Akerselva. Og ikke i Nitelva, slik de hadde gjort siden tidenes morgen. Nittedølene protesterte, men til ingen nytte.

Her kan du lese mer om “det store vanntyveriet”: Da Oslo stjal vannet

Minnesteinen over milorg og gutta på skauen ved Kobberhaughytta i Nordmarka - Oslomarka - Fantastiske marka
Minnensteinen over gutta på skauen ved Kobberhaughytta i Nordmarka.

2. Minnesteinen over «Gutta på skauen» ved Kobberhaughytta

Det er flere minnesmerker i og rundt Oslomarka. Et av dem er minnesteinen som står noen få meter sør for Kobberhaughytta. Minnesteinen er tilegnet «Gutta på skauen». «Alle som under okkupasjonstiden søkte ut i Oslomarka og brukte den som et tilfluktssted eller øvelsessted for løsning av oppdrag, var gutta på skauen» som tidligere våpensjef i Milorg-distrikt 13, Odd Øyen uttalte under avdukingen 5. september 1954.

Bronserelieffet på natursteinen ble laget av Reiluf Renberg, og initiativtakerne til minnesteinen var Hjalmar T. Larsen, Einar L. Hervig og Odd Øyen. Hele Oslomarka ble brukt aktivt av Milorg i de siste årene av krigen. Mange markaplasser ble brukt til våpentrening og som hovedkontor. Åpne plasser og myrdrag ble brukt som «slipplasser» for våpen og utstyr som ble fløyet inn fra England. Og marka ble brukt som tilfluktssted. Det er derfor svært passende at et minnesmerke over denne viktige virksomheten er plassert inne i marka, ved Kobberhaughytta.

Her finner du en oversikt over krigsminnesmerker i Oslo, samlet i Oslo byleksikon.

Demningen ved Store Gørja - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Demningen ved Store Gørja har nasjonal, kulturhistorisk verdi, og er et av NVEs utvalgte kulturminner.

3. Demningen ved Store Gørja

Tømmerfløtingen har satt varige spor etter seg i Nordmarka. Opp gjennom århundrene har vannene og elvene i det meste av Oslomarka blitt brukt til å frakte tømmer ut av skogene. Demninger og andre konstruksjoner er bygd for å sikre bedre forhold for fløtningen, og gjøre et tungt arbeid litt lettere. En av disse konstruksjonene er demningen ved Store Gørja, øst i Nordmarka. Det er en såkalt tømmerkistedam, som ble bygget i 1887 og restaurert i 1995. Gørjademningen er en av få gjenværende tømmerkistedammer i Oslomarka, siden nesten alle gjennom årene er blitt erstattet med damanlegg av stein og betong. Demningen ved Store Gørja anses å ha stor kulturhistorisk verdi og er et av NVEs utvalgte kulturminner.

Utsikt over Hakkloa mot sør - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Utsikt over Hakkloa i Nordmarka. Nederst til høyre kan du se hengebrua.

4. Hengebroa over Hakkloa

Det er 4 hengebroer i Oslomarka. Og den som går over smalet helt nord i Hakkloa er den eldste. Den ble bygget i 1920-årene, etter sigende for blant annet å korte ned skoleveien for barna som gikk på skolen på Vestre-Hakkloa. I dag er den en del av nettet med blåmerkede stier, og korter ned avstanden for de som ferdes mellom Sandungen og de østre delene av Nordmarka. Hengebroen er et landemerke i denne delen av marka, men er langt mindre skremmende enn den som henger høyt over Bjørnsjøhelvetet. Den nordligste delen av Hakkloa kalles Hakklokalven, og er et flott lite vann i seg selv. Her er det hyggelig å sitte og ta en rast før man begir seg videre på gå- eller skituren. Husk at all ferdsel over hengebroen skjer på eget ansvar.

Utsiktstårnet på Svarttjernshøgda - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Det er god utsikt fra utsiktstårnet på Svarttjernshøgda i Nordmarka.

5. Svarttjernshøgda – Høyeste toppen i Nordmarka

Svarttjernshøgda er den høyeste toppen i både Nordmarka og Oslomarka med sine 717 moh. Det ligger flere høye åstopper på dette høydedraget, sammen med Svarttjernshøgda. Noen av dem er blant de ti høyeste punktene i Nordmarka, som for eksempel Oljeberga på 696 moh. og Juthaugen på 690 moh. I forlengelsen mot nord ligger både Helgehaugen på 705 moh. og ikke minst Lamannshaugen på 706 moh, to av de fem toppene i Oslomarka på over 700 moh. Svarttjernshøgda er dekket av skog, så i 1995 ble det bygd et utsiktstårn på toppen som hever deg akkurat over trekronene.

Fra utsiktstårnet har du utsikt i alle himmelretninger. Vestover mot Jevnaker, østover mot Kollern og innover Bislingflaka og sørover blant annet mot Pershusfjellet. Selv om du ikke kommer høyere noe annet sted i Nordmarka, er Svarttjernshøgda lett tilgjengelig. Fra utfartsparkeringen på Tverrsjøstallen går du først et stykke på grusvei i retning Ølja, og deretter videre på blåmerket sti i lett til moderat stigning til toppen. Det gjør Svarttjernshøgda til et akkurat passe turmål for rolige dagsturer, eller kanskje en spontan ettermiddagstur, som også turvante barn fint kan bli med på.

Hengebroa over Bjørnsjøhelvete i Nordmarka - Oslomarka - Fantastiske marka
Hengebroa over Bjørnsjøhelvete.

6. Hengebrua over Bjørnsjøhelvete

Det er med hjertet i halsen og til lyden av den buldrende Bjørnsjøelva langt under deg, at du går ut på den nyrestaurerte hengebrua over Bjørnsjøhelvete i Nordmarka. For øvrig på eget ansvar. Hengebrua ble først satt opp av Oslo Lysverker i 1954-55 for å forenkle vedlikeholdet av høyspenttraseen som skjærer tvers igjennom Nordmarka. Den rundt 20 meter langa hengebrua svaier og bølger over det stupbratte juvet fra vekten av de som våger seg ut på den. Er du så heldig å være her når det er større enn vanlig vannføring i elva, er det et dramatisk skue du er vitne til. Med de voldsomme vannkreftene som presser seg mellom stupbratte fjelletsider på vei ned til Skjersjøen. Det er lett å forstå at tidligere tiders tømmerfløtere ga denne delen av elven navnet Bjørnsjøhelvete.

Les mer om hengebrua: Slik kommer du deg til hengebrua over Bjørnsjøhelvete

Skulpturen ved Oslos geografiske midtpunkt - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Skulpturen “Ta på Oslos balansepunkt” er plassert ved Oslos geografiske midtpunkt rett sør for Nedre Blanksjø i Nordmarka.

7. Oslos geografiske midtpunkt

«Det er ikke Karl Johan», skriver Lars Saabye Christensen, «som er Oslos sentrum. De breie gatene ligger i utkanten. Det er langt dit, du må si ifra hvor du går hvis du har tenkt deg i den retningen». Oslos sentrum, eller geografiske midtpunkt om du vil, ligger nemlig ved Nedre Blanksjø i Nordmarka. Dette lille, trivelige vannet som bare ligger et kort stykke på grusvei fra Sognsvann.

Nå har riktignok Oslos midtpunkt flyttet på seg gjennom årene, men i 2014 ble statuen «Ta på Oslos balansepunkt» av Jon Gundersen avduket på det som offisielt er blitt Oslos geografiske midtpunkt. Den er laget i Nordmarkitt og viser omrisset av Oslo kommune, med midtpunktet markert med en liten pyramide i Groruditt. Nordmarkitten, med sin karakteristiske lyserøde farge, er for øvrig også fylkesstein for Oslo. Som Lars Saabye Christensen skriver; «Ikke verst å bo midt i en by hvor du kan bøye deg ned og plukke en neve blåbær»!

Ler mer om Oslos midtpunkt i Aftenposten.

Utsikt fra Kollern mot Pershusfjellet Ringkollen og Gyrihaugen - Nordmarka - Oslomarka - Fantastiske marka
Utsikten fra Kollern er en av de fineste i Nordmarka. Herfra ser du både Perhusfjellet, Rinkollen og Gyrihaygen i profil.

8. Kollern

Kolleren er en av de triveligste toppene i Nordmarka. Og et populært turmål i Nordmarka i mangfoldige tiår. På toppen er det luftig og åpent, og utsikten er flott og vidstrakt. Herfra ser du sør og vestover, over skogkledte Nordmarka-åser og innover mot Krokskogen. Den karakteristiske profilen til Gyrihaugen er lett synlig, det samme er Ringkollen. En av de høyeste toppene i Oslomarka. Mot sørvest ser du også ryggen til Pershusfjellet som stuper brått ned i Pershusvannet. På veldig klare dager er også Blefjell i Telemark tydelig i horisonten.

Den vidstrakte utsikten gjorde at det i 1932 ble bygget et brannvakttårn her av Jevnaker allmenning, som ble brukt regelmessig frem til 1960-årene. Tårnet ble erstattet av brannovervåking fra småfly i 1966, men ble sannsynligvis ikke revet før i starten av 1970-årene. Bolter etter stolpene er fortsatt synlige på toppen. For øvrig finner du også en av de største vardene i Oslomarka på toppen av Kollern, helt på sydspissen.

Brannvakthytta på Kjerkeberget - Oslomarka - Nordmarka - Fantastiske marka
Brannvakthytta som vipper på stupet på toppen av Kjerkeberget i Nordmarka. Høyeste punkt i Oslo kommune med 631 moh.

9. Brannvakthytta på Kjerkeberget

Det høyeste punktet i Oslo kommune med 631 moh. ligger omtrent midt i Nordmarka. Her finner du en gammel brannvakthytte som balanserer på kanten av stupet på toppen av Kjerkeberget. Brannvakshytta ble bygget av grunneier Løvenskiold i 1924 som en del av nettverket med brannvakttårn i Oslomarka. De nærmeste tårnene befant seg på Skjennungsåsen i sør og på Kollern i nord. Plattformen som går rundt på utsiden av hytta gir en flott utsikt sørover mot Sandungen og Hakkloa, og åsene østover mot Hakadal. Mot nordøst ser du innover skogen rundt og bak Revshammaren. Bare halvparten av stien opp til Kjerkeberget fra Sandungen gård er blåmerket, men stien er godt synlig og lett å følge hele veien opp hvis man tar seg litt god tid. Den er lagt fint i terrenget, så den er faktisk ikke så krevende man skulle tro. Selv om den tar deg opp over 150 høydemeter.

Les mer om brannvakttårnene i Oslomarka: Ingen røyk uten ild. Om brannvakttårnene i Oslomarka

10. Blankvann

Området rundt Blankvann er som en liten øy midt i det sørlige Nordmarka. At jeg kaller det for en øy skyldes en helt spesiell tilfeldighet, rett under føttene dine. Her står du nemlig på berggrunn preget av kalkrike bergarter. Dette gjør jordsmonnet her også kalkrikt, og gir grobunn for mange planter og villblomster som ikke er vanlige ellers i marka.  Rundt denne øya av kalkrike bergarter preges nemlig Nordmarka av dypbergarter som er mer næringsfattige, som gir et mer næringsfattig og surt jordsmonn.

Det er nok ikke så rart at det har vært seterdrift og senere permanent gårdsdrift her oppe i mange hundre år. Nordmarkaplassene Blankvannsbråtan, Svartoren, Slagteren og Finnerud utgjør i dag et såkalt nasjonalt utvalgt kulturområde. De mange frodige, artsrike slåtteengene knyttet til disse markaplassene har en viktig nasjonal verdi, og holdes derfor fortsatt i hevd. Å gå en tur her oppe er ulikt alle andre steder i Nordmarka. Særlig er det anbefalt å ta turen opp hit når villblomstene er på sitt fineste, det vil si i månedsskiftet juni og juli.

Ler mer om de utvalgte kulturlandskapene i Nordmarka.