Det ligger fortsatt igjen noen rester etter det tyske Dornier DO17M bombeflyet som styrtet ved Hansakollen i Maridalen i juli 1942. Av sporene som enda finnes etter andre verdenskrig i Oslomarka, er nok flyvraket ved Hansakollen et av de mer dramatiske. Jeg bestemte meg for gripe sjansen en ettermiddag det var meldt sol og bare delvis skyet i Maridalen, for å se om jeg ikke kunne finne frem til flyvraket.

Oslomarka ble brukt aktivt av motstandsbevegelsen gjennom hele krigen. Mange gode krefter har i årene siden lagt ned mye arbeid i å skilte og markere historiske steder av betydning for motstandskampen, fra Bærumsmarka til Østmarka. Jeg merker at etter hvert som en blir mer kjent i Oslomarka, jo større blir også nysgjerrigheten og interessen for markas rolle under andre verdenskrig. En av bøkene jeg virkelig ser fem til å få lest er Trygve Christensens «Marka og krigen» som ble utgitt i 1993. Skiforeningen har også laget et flott nettsted i samarbeid med Milorgklubben om marka og krigen.

Jeg bestemte meg for å for å starte turen til flyvraket fra Movatn stasjon på Gjøvikbanen. På nettet hadde jeg funnet koordinatene til vraket, og Movatn var nærmeste utgangspunkt for en tur opp Hansakollen. Det er noe parkeringsmuligheter på stasjonen, men det beste er å ta toget slik jeg gjorde denne dagen. Movatn er også et godt utgangspunkt for turer nordover rundt Maridalsåsene og til Tømte, Tømtehytta, Sellanrå, Gåslungen og nordre del av Øyungen.

For min del gikk det sørover og til venstre ut av stasjonsområdet, i retning Rundmyrveien. Jeg fulgte Movassveien opp bakken til venstre og rett forbi ballbingen og idrettsbanen/friarealet, og inn blindveien til høyre som heter Rundmyrveien. Kartet viste at jeg skulle helt til enden av denne veien, og asfalt ble til grusvei som forsatte til en snuplass merket med parkering forbud-skilt. Ved snuplassen bar det rett frem på veien til venstre og ned en kort bakke. Rett i enden av bakken går skitraseen innover til venstre. Jeg regnet med at dette måtte være rett sted for å komme seg vestover i retning stien opp til flyvraket. Men selv om jeg svingte til venstre inn i løypa, skulle jeg ikke følge rødmerkinga. Istedenfor å følge skiløypa svakt mot venstre og sørvestover, fortsatte jeg rett frem ned og opp en dump og deretter over to små bekker med to små plankebroer.

Etter et kort stykke var det en veldig tydelig sti som fortsatte nitti grader mot høyre og opp en bakke. Stien gikk i riktig retning, og virket til å være mye i bruk, så jeg satset på at dette var riktig vei videre. Stien startet med en lett stigning. Etter hvert hørte og så jeg bekken som var tegnet inn på kartet, og som hadde sitt utspring i myra rett ved vraket. Jeg var altså på riktig vei. Selv om stien svingte bort, kunne jeg likevel stort sett høre lyden av bekken på venstre side hele veien opp.

Mens stien flatet ut tenkte jeg at jeg skulle se etter grantrær med dobbelte topper, som jeg hadde lest om på nettet. Ganske riktig er det enkelte grantrær med dette kjennetegnet, og er rett og slett et resultat av flyets ferd mot bakken den skjebnesvangre julidagen. Da gikk det heller ikke lang tid før jeg la merke til den bratte fjellskrenten som vokste frem i terrenget på venstre side, og den lille men tydelige myra som var det sikreste kjennetegnet på at jeg nærmet meg. Vel 30 meter lengre inn på stien så jeg vrakrestene på avstand. Ganske overraskende hadde det også bare gått i underkant av 40 minutter fra jeg gikk av toget ved Movatn.

Flyet var ikke det eneste som styrtet i Oslomarka i krigsårene. Et tysk Junker JU52 styrtet ved Svarttjern på Krokskogen i april 1940, på vei til Dombås. Bestningen på seks overlevde styrten og overnattet noen dager i en liten koie i nærheten, før de fikk lokal hjelp til å finne veien ned til Ringkollen. Allerede året etter var sporene av flyet forsvunnet. H.O. Christophersen tar i sin bok «På nye stier og gamle veier i Oslomarka» turen innom stedet hvor flyet gikk ned, og kunne bekrefte at det ikke lenger fantes synlige spor etter flyet. Lenger sørøst i Nordmarka styret et britisk Short Stirling Mk IV transportfly under frigjøringsdagene i 1945. Flyet var en del av Operation Doomsday med 23 allierte soldater og en norsk offiser ombord, som alle omkom i styrten på Andtjernåsen i Sørkedalen. Det ble reist et minnesmerke på stedet i 1989, og det finnes vissnok fortsatt spredte metallrester av flyet i terrenget.

Ved Hansakollen kan det virke som om vrakrestene sakte men sikkert forsvinner fra år til år. Sammenlignet med et foto av Kjell Sørensen fra 2005 i hans glimrende oversikt over flyvrak fra andre verdenskrig, er vraket mindre i utstrekning i dag enn det var dengang. Enda større blir forskjellene om du sammenligner med fotoet i «Markaboka» av Bjarne Jensen m.fl. fra 1995. Men det jo også mulig noen bare har flyttet på vrakrestene. Det er kanskje verdt å merke seg at alle tyske flyvrak i dag er statens eiendom, og forvaltes av Forsvarsmuseet.

På vei tilbake til Movatn stasjon, etter å ha stått i terrenget og vandret rundt restene etter en så konkret hendelse i en viktig del av norsk historie, virket det rart og fremmed at noen skulle ønske å fjerne eller ta med seg gjenstander fra Hansakollen. La oss håpe at flyvraket får ligge i fred, som et minne om det som skjedde her ved Hansakollen og i Norge i krigsårene.

Flyvraket har for øvrig vært kjentmannspost, så les mer om flyvraket på deres nettsider.