Jorda klarer seg ikke uten insektene. De er avgjørende for pollineringen av planter, for nedbrytning og jorddannelse og for å spre frø. Og så er de en viktig næringskilde for andre, enten det er pattedyr, fugler eller insekter. For hvert menneske er det 200 millioner insekter, skriver Anne  Sverdrup-Thygeson i den fantastiske boka «Insektenes planet». På tur i Oslomarka vrimler det altså millioner av insekter både rundt deg, over deg og under deg. Jeg synes det er utrolig fascinerende å få med meg det yrende insektlivet når jeg er på tur, og holder alltid øynene åpne etter store og små skapninger langs stiene. Å lære om insektene gir også en bedre forståelse av livet i skogen, og det store mangfoldet av arter som er avhengig av den for å overleve.

Maur (Formicidae)

Maur finner du over alt i Oslomarka. Nesten uansett hvor du går, løper disse insektene frem og tilbake rundt deg. Og maur er fascinerende insekter. De har vært på jorda i rundt 100 millioner år, noen arter driver enkelt jordbruk og husdyrhold og de er mesterlige til å finne veien tilbake til hjemmet sitt. Det er så langt oppdaget 66 arter med maur i Norge, og av disse er det 21 arter som bygger maurtuer. Disse artene kalles gjerne for tuemaur (Formica) Du skal ikke dra langt i Oslomarka før du ser en av deres tuer, for eksempel store tuer med rød skogsmaur (Formica rufa). Men det er altså mange arter med maur som lever i jorda.

Insekter - Maur - rød skogsmaur - Oslomarka - Fantastiske marka
Flittige maur som jobber på tua.

Humler (Bombus)

Humler er karakteristiske insekter, og vanlige å se de fleste steder i og rundt Oslomarka. Siden de er så lette å kjenne igjen får de også mye oppmerksomhet fra oss mennesker. Det er 250 kjente humlearter i verden og 35 av dem er så langt funnet i Norge. Av dem igjen er jordhumlene (Bombus s. str.) noen av de aller vanligste artene våre, som lys jordhumle, mørk jordhumle, kilejordhumle, kragejordhumle og taigajordhumle. Jordhumlene kan være vriene å skille fra hverandre, da de alle er sorte med to sitrongule eller sennepsgule bånd, et på brystet og et på bakkroppen. Bakkroppspissen er hvit. Humlene lever i kolonier med dronning og droner (hanner). Dronninga finner om våren et egnet sted for bol under jorda og starter oppbyggingen av kolonien før hun og kolonien på høsten dør og det blir produsert nye dronninger. Det er de nye dronningene som overvintrer og starter en ny koloni på våren igjen. Det er forresten bare dronninger som har brodd, og ja, de kan stikke!

Insekter - Humler - Jordhumle - stor jordhumle - Oslomarka - Fantastiske marka
Jordhumle med de kjente sitron- eller sennepsgule båndene. Og hvitt på rumpa.

 

Insekter - Humler - Jordhumle - Oslomarka - Fantastiske marka
Jordhumle.

Markgresshopper (Caelifera)

Du må følge godt med rundt beina dine på tur hvis du skal se noen av markgresshoppene som finnes i Oslomarka. Du har god sjanse til å se dem hoppe rundt deg på enger eller litt eldre hogstflater, hvor de lever på og av gresset og plantene. Gresshoppene tilhører de såkalte rettvingene (Orthoptera) sammen med sirisser, og det er imponerende 24.000 kjente arter på verdensbasis. Så langt er det funnet 30 arter her i Norge. Markgresshoppene skiller seg fra resten av rettvingene blant annet ved at de har antenner som er kortere enn kroppen. En vanlig gresshoppeart i Oslomarka er stor køllegresshoppe (Gomphocerippus rufus), som har fått navnet sitt etter de tydelige køllelignende antennene. Køllegresshoppe finnes i liten og stor størrelse, og er lette å kjenne igjen siden det bare er disse som har antenner med køller på tuppen.

Insekter - Markgresshopper - stor køllegresshoppe - Oslomarka - Fantastiske marka
Stor køllegresshoppe.

 

Insekter - Markgresshopper - Oslomarka - Fantastiske marka
Markgresshoppene gjemmer seg i gresset og er ikke så lette å få øye på.

Jordløpere (Carabus)

Det finnes enormt mange forskjellige biller (Coleoptera). Faktisk er det så langt identifisert nærmere 400.000 forskjellige arter med biller på verdensbasis, og ikke mindre enn 3600 av dem er så langt oppdaget i Norge. Biller kommer i utrolig mange ulike størrelser og fasonger, og jordløperne er relativt lett å kjenne igjen når du ser dem. De er blant våre største biller, har lange løpebein og bakkroppen er mye større enn den fremre delen. Dekkvingene ligger over bakkroppen, for det er faktisk slik at jordløpere har vinger. Men de er lite utviklet, som gjør at de fleste artene knapt kan fly. Som navnet tilsier, liker de seg best på og i jorda. Jordløperne er rovdyr og livnærer seg blant annet på andre insekter, men noen arter spiser for eksempel også snegler.

Insekter - Biller - Jordløper - Oslomarka - Fantastiske marka
En travel, men forsiktig jordløper.

Tordivel (Geotrupidae)

Tordivler er en annen familie av biller som tusler rundt i Oslomarka. De har en oval, hvelvende og bred kroppsform og er svarte, men gjerne med en blåsvart glans. Det er oppdaget 4 arter i Norge, hvor stor tordivel (Geotrupes stercorarius) og skogtordivel (Anoplotrupes stercorosus) er de to vanligste. Tordivlene lever av dyremøkk, gjerne sauelort eller hestemøkk, og er dermed vanlig i og rundt kulturlandskapet. Her graver de underjordiske ganger som de fyller med møkka, så tordivlene er sammen med andre gjødselbiller helt sentrale for både å rydde unna og resirkulere næringsstoffer i skogen. I motsetning til de fleste gjødselbiller er tordivelen aktiv om dagen.

Insekter - Biller - stor tordivel - Oslomarka - Fantastiske marka
Ikke lett å se forskjell på stor tordivel og skogtordivel, men størrelsen tilsier at dette er en stor tordivel.

 

Insekter - Biller - Tordivel - Oslomarka - Fantastiske marka
Stor tordivel.

Dagsommerfugler (Papilionoidea)

Keiserkåpe er en av rundt 100 arter som tilhører dagsommerfuglene, som er de dagaktive, fargerike sommerfuglene de fleste av oss har et forhold til. Så langt er det likevel oppdaget 2200 arter med sommerfugler i Norge, og mange av de mindre, nattaktive sommerfuglene kaller vi gjerne «møll» mens de større ofte omtales som nattsvermere. Keiserkåpe (Argynnis paphia) er for eksempel den største av perlemorvingene, og ganske lett å få øye på om sommeren med sin flotte oransje farge og sorte mønster. Særlig trives de i skogkanten ut mot åpne områder og er ofte å se flygende fra tistel til tistel i juli og august.

Insekter - Sommerfugler - keiserkåpe - Oslomarka - Fantastiske marka
Keiserkåpe. Lett gjenkjennelig med den grønnlige undersiden av bakvingene.

 

Insekter - Sommerfugler - parrende keiserkåper - Oslomarka - Fantastiske marka
Da hannen møtte henne. Parrende keiserkåper.

 

Insekter - Sommerfugler - Oslomarka - Fantastiske marka
Ikke alle sommerfugler ønsker å bli lagt merke til. Ser du sommerfuglen på bildet?

Vannløper (Gerridae)

Vannløperne tilhører de såkalte tegene (Heteroptera) som det så langt er funnet 415 arter av i Norge, og blant disse 8 arter med vannløpere. De er nebbmunner, som betyr at munnen er en lang snabel de bruker til å suge til seg næring. Mange av tegene er vegetarianere, men vannløperne er rovdyr og suger ut kroppsvæsken fra andre insekter mens de holder dem fast med forbeina. Vannløpere er det mye av i Oslomarka langs vannkanten på stille vann og myrputter. De lever på vannoverflaten der de jakter på andre dyr, og holder seg flytende ved hjelp av vannavstøtende hår på de lange, lett gjenkjennelige beina.

Insekter - Teger - Vannløper - Oslomarka - Fantastiske marka
Vannløper.

Øyenstikkere (Odonata)

Øyenstikkere er store, flotte insekter det er mye av i Oslomarka langs vann og elver. Faktisk omfatter øyenstikkerne noen av de største insektene vi har i Norge. Det er så langt oppdaget 52 arter med øyenstikkere i Norge, fordelt på vannymfer (Zygoptera) og libeller (Anisoptera). Det er særlig hannen av blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) du fort legger merke til, med en fantastisk flott blågrønn, metallisk farge på vingene og flagrende sommerfuglaktig flukt. Den er kresen på voksested, og er avhengig av rent, kjølig vann, og da gjerne små, skyggefulle elver med grus- og steinbunn.

Insekter - Øyenstikker - blåpraktvannymfe - Oslomarka - Østmarka - Fantastiske marka
Blåpraktvannymfe. Et driftig rovdyr.

 

Insekter - Øyenstikkere - Libelle - Oslomarka - Fantastiske marka
En libelle. Tommelfingerregelen for å se forskjell på vannymfe og libelle, er at vannymfer legger vingene tilbake når de står stille, mens libellene beholder dem utstrakt til sidene.

Blomsterfluer (Syrphidae)

Du trenger ikke være engstelig for blomsterfluene, selv om mange av dem ser ut som små veps. De er ganske gode flygere og kan fly over store områder. Du kan ofte se dem stå helt stille som et helikopter i luften over en plante. Så det er ikke så rart at de ofte kalles svevefluer. Blomsterfluene er viktige pollinatorer, og sørger for at blomstene på mange ville planter og hageplanter blir bestøvet og utvikler frø, frukter og bær. Det er registrert 338 forskjellige arter med blomsterfluer i Norge, og hageblomsterfluer (Syrphus) er blant de vanligste artene.

Insekter - Blomsterflue - Hageblomsterflue - Oslomarka - Fantastiske marka
Blomsterflue på reinfann.

 

Insekter - Blomsterflue - vanlig hageblomsterflue - Oslomarka - Fantastiske marka
Blomsterflue.

Marihøner (Coccinellidae)

Marihøner er vel kanskje de mest folkekjære billene vi har, og er ofte forbundet med lykke. På verdensbasis finnes det over 5000 ulike arter, og 55 av dem er så langt registrert i Norge. De fleste marihøner er rovdyr og lever av bladlus, skjoldlus og andre små insekter. Det er ikke alle marihøner som er rødaktige med prikker. De finnes faktisk i flere ulike størrelser og farger, både med og uten farger. Det er heller ikke slik at prikkene viser hvor gamle dem er, for marihøner lever kun i ett år. De sterke fargene på mange marihøner er selvfølgelig en advarsel til andre insekter og dyr om at de er uspiselige, men noen har i tillegg et skjult supervåpen. De kan nemlig skille ut en etsende, giftig blodvæske fra leddene i beina. Ikke uten grunn at de fleste holder seg unna marihøna med andre ord.

Insekter - Biller - Marihøner - Oslomarka - Fantastiske marka
Marihøner.