by Huler er alltid spennende turmål, og spredt rundt i Oslomarka finnes det flere av dem. Noen er resultat av gasseksplosjoner for millioner av år siden, noen har vært bebodd, noen ble brukt av milorg under krigen og en skjuler kanskje en røverskatt.
For å gjøre det litt vanskelig og litt spennende har jeg ikke laget noen turbeskrivelser til disse hulene, selv om du får noen kraftige hint på de mest barnevennlige hulene. Det er jo mest spennende når du må lete litt etter dem! Jeg gir deg heller koordinatene til hulene som du kan bruke på en GPS eller på karttjenester som Norgeskart.no. Nøyaktighet er 5 meter.
Tips til flere hule-turer: 7 turer til huler i Oslomarka
1. Deliseterkjerka ved Børtervanna
Deliseterkjerka er et stort hulrom i den steile fjellskrenten som stuper ned i Deliseterfjorden. Denne store fjordarmen i Børtervanna sør i Østmarka, er som en liten innsjø i seg selv. Helt nord i Deliseterfjorden lå engang Delisetra, og de brukte dette store hulrommet som lagerplass. Selv en het sommerdag er det svalt inne i hula, så her ble matvarer lagret tørt og kjølig gjennom sommersesongen. Først for de som bodde på Delisetra, men senere også for plassen Bøvelstad lenger øst i Børtervanna.
Det er høyt og romslig under steintaket i Deliseterkjerka, og dypt nok til å gi rom for et stort turfølge en uværsdag. Det er likevel ikke en plass som innbyr til overnatting. Hula ligger i kort avstand fra den blåmerkede stien som passerer helt i nordenden av Deliseterfjorden, rett overfor vannet der Delisetra en gang lå. Det er rundt 30 meter å gå langs den østlige bredden fra den blåmerkede stien og ned til hula. Det er enklere å komme seg ned til den når det er lavvann, er det høyvann er det best med kano eller båt.
Deliseterkjerka finner du på denne lokasjonen (hint: følg blåmerket sti mot Bøvelstad)
59.81737, 11.03460 (EU89 Geografiske grader)
614098, 6632824 (EU89 UTM-sone 32)
2. Røverhula på Røverkollen
Romskollen fikk nytt navn etter at en gjeng røvere ranet Bredtvedt gård. I alle fall hvis vi skal tro et av sagnene om hvordan Røverkollen fikk sitt navn. Røverkollen er en nydelig furukolle i Lillomarka, ved Grorud og Romsås i Oslo. Det er sted full av historie, langs den blåmerkede stien opp til tårnet går du forbi flere gravrøyser fra bronsealderen. Her har altså folk ferdes i uminnelige tider.
De sagnomsuste røverne gjemte visstnok røvergodset i en hule på nordøstsiden av Røverkollen. Så navnet Røverhula er passende. Det er forresten to av dem, som ligger nesten ved siden av hverandre. Den ene hula er imponerende stor til tross for en lav og smal inngang, og kan gi plass til flere voksne personer. Hulene ligger bare noen hundre meter fra tårnet på Røverkollen, og det er en lett tur på umerket sti for å komme seg dit.
Røverhula finner du på denne lokasjonen (hint: følg umerket sti østover i nedoverbakke fra tårnet)
59. 98174, 10.90161 (EU89 Geografiske grader)
606116, 6650903 (EU89 UTM-sone 32)
3. Trollkjerka ved Grønmo
Trollkjerka er navnet på flere, enorme kampesteiner som har skapt et stort hulrom hvor det er mulig for flere personer å sitte. Mellom steinblokkene er det også flere mindre hulrom og passasjer. Trollkjerka kalles også Steinkirka, og er vel strengt tatt ikke en ordentlig hule. Det er likevel et fascinerende turmål, ikke minst for barna. Her er det god plass rundt til å løpe, klatre og utforske, Men også å undre seg over hvordan disse store steinene endte nettopp her. Akkurat det å undre seg gjør vi voksne også forresten, og det er sikkert også mye av tiltrekningskraften til Trollkjerka.
Trollkjerka ligger i Østmarka, med kort avstand fra utfartsparkeringen ved Grønmo helt sør i Oslo. Det er bare rundt 800 meter fra parkeringen til Trollkjerka, først på grusvei og deretter på umerket sti i lett terreng. Nærmeste bussholdeplass er Klemetsrud skole som ligger rundt 1,6 kilometer fra utfartsparkeringen.
Her er kart og turbeskrivelse til Trollkjerka på UT.no: Spennende tur for barn til Trollkjerka i Østmarka
Trollkjerka finner du på denne lokasjonen (hint: følg turbeskrivelsen på UT.no)
59.84150, 10.86973 (EU89 Geografiske grader)
604779, 6635238 (EU89 UTM-sone 32)
4. Gommerudhula på Eineåsen
Langs den merkede kulturstien på sørsiden av Eineåsen mellom Rykkinn og Lommedalen ligger Gommerudhula. En rundt 6 meter bred eggeformet hule i fjellet. Det har foregått mye gruvevirksomhet på Eineåsen, som har satt spor i form av grøfter, skjæringer, groper og en hule. Denne hula derimot, er ikke resultat av gruvedrift. Den er opprinnelig et gassfylt hulrom i rombeporfyrlavaen. Fjellet rundt deg der du står består av bergarten rombeporfyr, og er et resultat av millioner av år med vulkansk aktivitet. Eineåsen ligger i utkanten av det som engang har vært en enorm vulkan, en såkalt supervulkan. Rombeporfyren du finner her er særegen for noen veldig få områder i verden, som Tanzania og Antarktis. Å gå inn i denne hula er nesten som å gå inn i en tidsmaskin; et lite innblikk i hvordan jorda ble til.
Gommerudhula finner du på denne lokasjonen (hint: følg kulturstien på Eineåsen):
59.93589, 10.47946 (EU89 Geografiske grader)
6645195, 582676 (EU89 UTM-sone 32)
5. Valbekkhula
Valbekken snor seg nedover den bratte åssiden fra Ringkollen til Åsa og Steinsfjorden. Langs elva ligger en av de mest særegne fossene i Oslomarka; Djevelens punsjebolle. Valbekken tar en nittigraders sving gjennom et dypt og dramatisk juv. En slik formasjon kalles gjerne en punsjebolle. Det er likevel ikke for ingenting av Valbekkfossen kalles “Djevelens punsjebolle”. For når bekken er som størst, er det store krefter som presser seg gjennom det smale juvet.
Djevelens punsjebolle er blitt et stadig mer populært turmål, ikke minst etter at det ble blåmerket sti opp hit fra Friluftshuset i Åsa, via det flotte utsiktspunktet Tiurtoppen. Det er likevel ikke så mange som vet at det er en hule nede i juvet ved fossen. Hula er sannsynligvis blitt til gjennom lang tid med frostsprengning, og det er flere løse steiner i taket. Det er altså ikke anbefalt å overnatte her.
Valbekkhula finner du på denne lokasjonen (hint: gå oppover langs bekken fra nedsiden av fossen)
60.13885, 10.37558 (EU89 Geografiske grader)
6667670, 576401 (EU89 UTM-sone 32)
5. Jan-hula ved Nautsundkollen
Et stenkast fra den blåmerkede stien over Nautsundkollen ved Spålen på Krokskogen, ligger et lite hulrom under noen kampesteiner. Historien forteller at her bodde Fleske-Lars i 7 år en gang på 1830-tallet. De muntlige fortellingene om Fleske-Lars er mange rundt hele Krokskogen, og noen ble samlet av Reidar Holtvedt i 1953. Fleske-Lars het egentlig Jan, men fikk kallenavnet Fleske-Lars fordi han vær fæl til å stjele mat fra plassene i marka og gårdene i bygda. En gang, skal fortellingene ha det til, klarte han faktisk å tømme et helt stabbur.
Fleske-Lars skal ha vært flink til tredreiing, og solgte trekopper og boller på gårdene og plassene. Andre forteller at Jan var svensk straffange, som hadde rømt og gjemt seg her oppe i skogen. Sannsynligvis har han heller ikke vært den eneste gjennom årenes løp. Denne hula var vinterhula til Fleske-Lars, mens han om sommeren bodde i et annet skjul ikke så langt unna. Fortellingene er mange, men det er uansett ikke tvil om at Krokskogen og marka har vært tilholdssted for mange fargerike figurer gjennom historien.
Janhula finner du på denne lokasjonen (hint: rett sør for toppen):
60.14745, 10.50595 (EU89 Geografiske grader)
6668786, 583619 (EU89 UTM-sone 32)
6. Krystallhula i Lensmannsdalen
Lensmannsdalen er et frodig dalsøkk i Vestmarka, og her inne finner du Krystallhula. Navnet har den visstnok fått av de store krystallene som finnes i vegger og tak, selv om det ikke lenger er så mange igjen av disse. Hula er flere meter bred men ikke så veldig dyp. Likevel er det mulig for en håndfull folk å holde seg tørre i hula dersom det er regnvær. Den er sannsynligvis resultat av et gassfylt hulrom, akkurat som Gommerudhula. De nedre delene av Lensmannsdalen er vernet som naturreservat sammen med Hagahogget og Furuåsen, og Krystallhula ligger rett innenfor grensen til reservatet.
Krystallhula finner du på denne lokasjonen (hint: gå inn fra sør):
59.85103, 10.37401 (EU89 Geografiske grader)
6635619, 576980 (EU89 UTM-sone 32)
8. Milorg-hula ved Smalvann
Oslomarka ble brukt aktivt av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Skogområdene var et naturlig sted å etablere skjul og gjemmesteder, som kunne utnyttes til opplæring, kommunikasjon, mobilisering og ikke minst som lagringsplasser. Milorghula rett øst for Smalvannet i Østmarka ble brukt av Milorgområde 13130 som lagringsplass, og da gjerne til lagring av våpen, fra rundt 1943. Selve hula er et hulrom mellom flere store steinblokker som er rast ut fra fjellet, men det er romslig nok til at du kan stå inne i hula. Vær oppmerksom på at det fra tid til annen fortsatt går ras rundt hula.
Milorg-hula finner du på denne lokasjonen (hint: følg blåmerket sti fra Østmarkkapellet og gå inn fra sør):
59.85349, 10.88706 (EU89 Geografiske grader)
6636600, 605711 (EU89 UTM-sone 32)
9. Kjerringhula på Oppsal
Kjerringhula ligger langs grusveien som går fra Solbergliveien på Oppsal, langs Rundtjern og videre sørover til Nøklevannet. Det er bare ca. 400 meter hit fra parkeringsplassen og bussholdeplassen som ligger i krysset Solbergliveien og Hellerudveien, så dette er en tur som også passer fint for de aller minste barna. Selve hula er også best tilpasset de små barna, den er egentlig bare en plass under et utspring. Med litt barnlig fantasi kan Kjerringhula selvfølgelig være noe mye mer og større!
Sannsynligvis er hulrommet skapt av frostsprengning over lengre tid, som det er flere eksempler av i Oslomarka. Og navnet, sier sagnet, har den fått etter noen damer som søkte ly for uværet en gang for lenge siden. Et morsomt turmål for de minste er den uansett, og bør absolutt kombineres med en tur innom flotte Skøyenputten eller Solbergvannet som bare ligger noen steinkast på blåmerket sti fra grusveien.
Kjerringhula finner du på denne lokasjonen:
59.90158, 10.85780 (EU89 Geografiske grader)
603922, 6641908 (EU89 UTM-sone 32)
10. Ole Høiland-hula ved Storhaug
Omtrent i hver bygd i Sør-Norge finnes en Ole Høiland-historie forteller Vestagdermuseet på sine nettsider. Det er sikkert ikke så langt fra sannheten. Mestertyven og utbryterkongen Ole Pedersen Høiland var som Gjest Bårdsen en kjendis i sin samtid. En vinningskriminell kjendis, vel og merke. Han rømte en rekke ganger fra store og små fengsler, deriblant flere ganger fra Akershus festning. Mest kjent er Ole Høiland for å ha ranet Norges Bank på nyttårsaften 1835. Ransutbyttet var på 64.000 spesidaler, som utgjør omtrent 20 millioner kroner omregnet til nåtidens verdi. Den spartanske hula rett nord for Årvollåsen var visstnok et av stedene han gjemte seg etter å ha rømt fra fengsel. Om Ola Høiland faktisk oppholdt seg her er ikke kjent, men det er jo uansett en god historie.
Ole Høilands-hula finner du på denne lokasjonen (hint: følg blåmerket sti øst for Storhaug)
59.96678,10.82471 (EU89 Geografiske grader)
601871, 6649116 (EU89 UTM-sone 32)
